Foredrag om kvinner i nazileiren i Flussbach: Et glemt kapittel!

Foredrag om kvinner i nazileiren i Flussbach: Et glemt kapittel!

I uken som kommer vil det bli satt fokus på et viktig kapittel i tysk historie som har vært nesten glemt i lang tid. Fredag ​​12. september kl 18 blir det foredrag i samfunnshuset i Kirchstraße 2 med Dr. Lena Haase, som lyser opp den tidligere kvinnestraffeleiren i Flussbach. Det informative arrangementet arrangeres av lokalstyret under ledelse av lokalordfører Scheibe, VG-ordfører Marcus Heintel samt Emil Frank Institute Wittlich og Hinzert KZ Minnestøtteforening. Det er stor interesse for dette temaet fordi mange mennesker har liten kunnskap om de tragiske omstendighetene og skjebnene til kvinnene som ble fengslet i denne leiren.

Fra 16. september 1942 var kvinneleiren Flussbach en gren av Wittlich menns straffe- og ungdomsfengsel. På bakgrunn av natt- og tåkedekretet av 7. desember 1942 var fangene først og fremst politiske motstandere fra Luxembourg og Frankrike. Disse kvinnene, kjent som "natt og tåke"-fanger, ble ofte arrestert uten at slektningene deres visste om det. Mellom 1942 og 1944 gikk totalt rundt 1885 kvinner gjennom leiren, som besto av fire store brakker og to mindre bygninger og var omgitt av et trådgjerde.

Den tragiske historien om fangene

Fangene måtte jobbe under ekstreme forhold. De var blant annet ansatt ved «Appolonia» tørrpotetfabrikk i Gillenfeld og i «Romika»-bedriften i Gusterath. I tillegg ble mange kvinner sendt til lokale bønder for å gjøre feltarbeid. Det var to hovedgrupper innenfor leirstrukturen: de franske og luxembourgske kvinnene, som ble ansett som politiske fanger, og tyske kvinner, som var der som kriminelle fanger. Arbeidsforholdene var tøffe, og mange kvinner ble senere deportert til konsentrasjonsleire, spesielt til Ravensbrück kvinnekonsentrasjonsleir. Deportasjonen av kvinnene begynte på sensommeren 1944, da de allierte nærmet seg de tyske grensene. De siste fangene ble løslatt 29. september 1944, og selve leiren ble ødelagt av amerikanske bomber 10. mars 1945.

Historikeren Dr. Lena Haase fra Universitetet i Trier har studert skjebnen til disse kvinnene i rundt ti år. Deres engasjement er forankret i troen på at det er viktig å fortelle historiene til de fengslede og å motvirke glemsel. Hun er også formann i arbeidsgruppen «Storregionens minne» og er intenst engasjert i å komme over disse mørke kapitlene i historien. Til tross for den alvorlige historiske bakgrunnen er det i dag ingen plakett eller monument som minnes hendelsene i kvinneleiren i Flussbach, noe som indikerer nødvendigheten av begivenheten.

En oppfordring å huske

Som Dr. Haase allerede har bemerket, er det av stor betydning å bevare og synliggjøre disse glemte historiene. Foredraget 12. september er ikke bare et informasjonsarrangement, men også en oppfordring om å holde minnet om fangene i live. Hver historie fortjener å bli fortalt. I følge wochenspiegellive.de, er kunnskapen om kvinneleiren i Flussbach tett knyttet til den store debatten i Flussbach, som fortsatt er nært knyttet til den store debatten i Nazibach. i dag.

Arrangementet vil trolig vekke stor interesse og anbefales til alle som er engasjert i historie og erindring. Fordi sånn Minneatlas beskriver, var kvinneleiren i Flussbach ikke bare et sted for lidelse, men også et symbol på motstand mot undertrykkelse og forfølgelse. La oss jobbe sammen for å sikre at disse historiene ikke blir glemt!