Kritikk av Klöckner: Forbundsdagen boikotter CSD og regnbueflagget!

Kritikk av Klöckner: Forbundsdagen boikotter CSD og regnbueflagget!

Beslutningen fra Forbundsdagens president Julia Klöckner (CDU) om at Forbundsdagens administrasjon ikke vil delta på Christopher Street Day (CSD) i Berlin i år skaper bølger og forårsaker omfattende kritikk i LHBTI-miljøet. Klöckner forbød Bundestag-ansatte å delta i demonstrasjonen som en gjenkjennelig gruppe og tillot heller ikke at regnbueflagget ble heist på Riksdagsbygningen på arrangementsdagen. Hun knyttet sine handlinger til kravet om nøytralitet og påpekte at Forbundsdagsadministrasjonen ikke fikk delta i politiske demonstrasjoner og folkemøter, mens ansatte i frivakt selvfølgelig kunne delta. Denne beslutningen ble tatt til tross for den tidligere tradisjonen om at Forbundsdagens administrasjon alltid har vist en sterk, synlig tilstedeværelse ved CSD i Berlin de siste årene. Berliner CSD-foreningen understreker at uttaket blir sett på som en «aktiv avvisning av queer synlighet» og krever at Klöckner kommer med en offentlig uttalelse for å klargjøre hennes posisjon. [SWR] melder at Klöckner ser på dette som en del av sin nøytralitetsplikt.

I Rheinland-Pfalz er reaksjonen på Klöckners avgjørelse like tydelig. Sammenslutningen av LHBTI-grupper, Queernet-RLP, kritiserte handlingen skarpt, og Joachim Schulte, talsmann for Queernet-RLP, uttalte at Klöckners beslutning tjener en sosial trend som begrenser folks frihet. I tillegg bemerket Koblenzers queer-representant Patricia Pederzani at LHBTQI ikke er en ideologisk konstruksjon, men snarere en del av identiteten, og stiller dermed spørsmål ved Klöckners syn på nøytralitet. Også presidenten for delstatsparlamentet i Rheinland-Pfalz, Hendrik Hering (SPD), tar Klöckner på alvor. Han ser på CSD som et uunnværlig symbol på likhet og respekt og som en del av statens plikt til å beskytte skeive mennesker. Denne betydningen for samfunnet som helhet understrekes også i Bad Kreuznach, der byadministrasjoner som Mainz, Nierstein og Bingen støtter CSD. Stefan Butz, CSD-arrangør i Bad Kreuznach, beskriver Klöckners avgjørelse som et feil signal.

Røttene til Christopher Street Day

Christopher Street Day har sine røtter i protestene til LHBTI-bevegelsen som startet i Tyskland tidlig på 1900-tallet. Et nøkkeløyeblikk var politiforstyrrelsen på Stonewall Inn i New York i 1969, der LHBTI-personer motarbeidet diskriminering. Et år senere, den 28. juni 1970, fant den første «Christopher Street Liberation Day» sted, som regnes som den første Pride-demonstrasjonen og nå feires over hele verden med hundretusenvis av deltakere. Juni, den offisielle Pride-måneden, gir en sterk uttalelse om synligheten og rettighetene til LHBTI-samfunn. Selv om den juridiske situasjonen har gjort fremskritt i mange land - som ekteskap for alle i Tyskland - er det fortsatt mange utestående krav. Disse inkluderer blant annet innføring av en selvbestemmelseslov og reformer i foreldreretten. Angrep mot LHBTI-personer er fortsatt et alvorlig problem, noe som gjør fortsatt protest og solidaritet under Pride-arrangementer avgjørende. [Amnesty] påpeker at til tross for en positiv utvikling, som den største Pride-paraden i Moldova, er det dype undertrykkelser mot LHBTI-aktivister i andre land som Russland og Tyrkia.

På denne bakgrunn, i en tid hvor synliggjøring og beskyttelse av rettighetene til LHBTI-personer er viktigere enn noen gang, oppfattes Klöckners avgjørelse som et tilbakeskritt. CSD tilbyr ikke bare et rom for å feire mangfold, men er også et viktig forum for protest mot diskriminering og for likestilling. Kravet om fullstendig likhet og respekt for alle menneskers identitet forblir derfor sentralt og relevant.