Seniorforbundet forsvarer seg: «Boomersoloer» setter pensjonssystemet i fare!

Seniorforbundet forsvarer seg: «Boomersoloer» setter pensjonssystemet i fare!

Debatten om fremtiden for pensjonsordninger i Tyskland blir stadig mer opphetet, spesielt når det gjelder forslaget om en ny "boomer solo". CDU Seniorforbundet i Rheinland-Pfalz har tydelig uttalt seg mot dette konseptet. På et arrangement i regi av Birkenfeld SU distriktsforening uttrykte statsformann Karl-Heinz Totz sine bekymringer og beskrev den foreslåtte særavgiften på pensjoner, pensjoner og pensjoner som urettferdig og konstitusjonelt tvilsom. Han understreker at personer som har jobbet hele livet og betalt inn i systemet skal kunne stole på passende ytelser i alderdommen uten å bli belastet i tillegg av nye skatter. Dette perspektivet blir av mange sett på som et uttrykk for rettferdige prestasjoner, noe Eldreforbundet holder fast ved.

"Boomersolidariteten" vil inkludere en spesiell skatt på ti prosent på alle pensjonsinntekter og kan spesielt ramme rikere pensjonister for å støtte pensjonister med lavere inntekt. Denne ideen, som ble tatt i bruk av det tyske instituttet for økonomisk forskning (DIW), er ment å ta spesielt hensyn til de kommende utfordringene med demografiske endringer. Forskere som Peter Haan har allerede påpekt at det tidligere ble opprettet utilstrekkelige reserver for å stabilisere pensjonssystemet bærekraftig. For mange pensjonister er situasjonen fortsatt spent: I følge Deutschlandfunk 61 % av pensjonistene får mindre enn 1200 euro netto per måned, og en tredjedel får til og med mindre enn 750 euro, noe som skyver dem til fattigdomsgrensen.

Politiske reaksjoner og utfordringer

Det er imidlertid også kritiske røster til forslaget i det politiske landskapet. IW Köln og Skattebetalerforeningen advarer om at boomersolidariteten kan undergrave prinsippet om pensjonsforsikring. DIW har også merket seg at en moderat belastning på velstående pensjonister ikke er nok til å få til vesentlige endringer. Det er økende krav om en reform av pensjonssystemet ZDF høylytt støttet av eksperter som Monika Schnitzer, som blant annet bringer høyere pensjonsalder inn i bildet. Aldersgrensen vil gradvis heves til 67 år innen 2029, mens enkelte politikere allerede diskuterer å justere den for å gjenspeile økende levealder.

Diskusjonen om pensjonsreformen er fortsatt spennende og viser hvor viktig det er å finne en balanse som møter behovene til både den yngre og eldre generasjonen. Et forslag om omfordeling innenfor lovfestet pensjon vil kunne legge en stor belastning på pensjonister med middels inntekt, hvorfor rettferdighetsspørsmålet dukker opp også her. Det må skapes stabile og rettferdige rammer for alle generasjoner slik at tilliten til pensjonssystemet ikke settes i fare, som Totz helt riktig understreker.

Nå gjenstår det å se om og hvor raskt konkrete tiltak settes i verk og om diskusjonen kan utvikle seg til fordel for en rettferdig løsning for alle involverte.