Skolekrise i Rheinland-Pfalz: En fjerdedel gjenstår i første klasse!

Skolekrise i Rheinland-Pfalz: En fjerdedel gjenstår i første klasse!

Ved Gräfenau barneskole i Rheinland-Pfalz ser det ut til at bekymringen for elevenes utdanningssituasjon er større enn noen gang. Aktuelle rapporter viser at rundt en fjerdedel av barna der må gjenta første klasse. Rektor er bekymret og etterlyser snarest mer støtte, nemlig to lærere til hovedfagene tysk og matematikk. Denne situasjonen gjenspeiler et større problem som påvirker utdanningssystemet i Rheinland-Pfalz.

Etter INSM Education Monitor 2025 Rheinland-Pfalz inntar en uheldig 12. plass av 16 føderale stater – det er den femte dårligste plassen. Utdanningsstudier tyder på at barn i denne staten blir etterlatt sammenlignet med andre som Sachsen, Bayern og Hamburg. Hovedårsakene til dette er manglende integrering av barn med innvandrerbakgrunn og mangelfull språkstøtte. Disse problemene oppstår allerede i tidlig oppvekst, noe som er bekymringsfullt.

Eksisterende styrker og svakheter

Et lyspunkt er internasjonaliseringen av utdanningstilbudet: Rheinland-Pfalz inntar en topplassering i fremmedspråkundervisningen ved grunnskolene, noe som representerer en positiv vending i utdanningslandskapet. Landet har også den høyeste suksessraten ved heltidsfagskoler (95,3 %).

Men til tross for disse styrkene, er det mye rom for forbedring. Analyser viser at Rheinland-Pfalz presterer under gjennomsnittet når det gjelder forskningsorientering. Med 138 800 euro er tredjepartsfinansiering per professor den nest høyeste i en landsammenligning. Utgiftene til digitalisering er også lave, med kun 38,8 nye IT-opplæringskontrakter per 100 000 ansatte. Det er her vi kan begynne å bærekraftig forbedre konkurranseevnen til skolene.

Offentlig mening og behov for reform

Behovet for vidtrekkende reformer har også nådd befolkningen. Mange innbyggere støtter tiltak som obligatoriske språktester fra fylte 4 år (71,1 %) eller datastøttet karriereveiledning (67,6 %). Det er bred enighet om kravet om mer autonomi for skoler (67,0 %) og vanlige standardiserte prestasjonsprøver (65,6 %). Denne utviklingen er en klar appell til de ansvarlige i utdanningsdepartementet i Mainz.

Departementets «arrogante» tilnærming blir gjentatte ganger kritisert Rhein-Pfalz rapporterer. Ikke bare er det mangel på et effektivt konsept for å forbedre skoler i problemområder, men også den presserende nødvendig refleksjon over våre egne feil. Mens andre delstater oppnår bedre resultater gjennom strengere krav eller omfattende dataanalyse, ser det ut til at Rheinland-Pfalz henger etter i skolepolitikken.

Education Monitor-vurderingene, publisert på 11. september 2025 publisert understreker at det haster. Rheinland-Pfalz trenger en god hånd for å overvinne den pedagogiske elendigheten og for å møte utfordringene som begynner i barnehagealder med nye tilnærminger.