Den tyske vinruten: Et markedsføringskupp fra nazitiden!

Den tyske vinruten: Et markedsføringskupp fra nazitiden!

"Den tyske vinruten", en av de første vinturismerutene i verden, ble åpnet av nasjonalsosialistene i 1935 med mål om å fremme vindyrking i Pfalz. Ideen til vinruten kom fra et vertshus og ble raskt satt ut i livet – på bakgrunn av økonomiske vanskeligheter for vinprodusenter forårsaket av den globale økonomiske krisen og den franske okkupasjonen. Vinbøndene led av salgsproblemer og hadde ofte usolgt vin i kjelleren. Nasjonalsosialistene så dette som en mulighet til å støtte lokal produksjon gjennom målrettet reklame og etablere den lille vinbyen Bad Dürkheim som et senter for vinelskere.

Den offisielt feirede åpningen fant sted i Bad Dürkheim 19. oktober 1935, hvor en festlig kortesje med 300 kjøretøy vakte oppsikt. Gauleiter Josef Bürckel, en overbevist antisemitt, initierte seremonien og insisterte på å motta Pfalz-vindronningen Trudel Knauber i kjøretøyet sitt. Vinruten strekker seg rundt 85 kilometer fra Silence til Bockenheim og slynger seg gjennom pittoreske vinlandsbyer. I 2024 har 105 000 turister allerede valfartet til Neustadt an der Weinstrasse.

Den politiske bakgrunnen

Josef Bürckel brukte på en smart måte befolkningens vinelskende stemmer til sine egne formål for å gjøre regionen kjent og selge viner. En ukelang kampanje – «Festival of German Grapes and Wine» – fremmet forbruket av lokal vin. Feiringen inkluderte parader, teaterforestillinger og til og med vinlotterier, noe som resulterte i en reell mobilisering av vindrikkere.

Jøder som tradisjonelt var involvert i vinhandelen led av nazistenes trakassering, noe som førte til at mange jødiske vinhandlere ble fordrevet og kastet en mørk skygge over aktivitetene på vinruten. Historikere påpeker at i mange regioner, inkludert Mosel, var størstedelen av vinhandelen jødisk. Denne antisemittiske kampanjen var også synlig i konkurranser der disse vinhandlerne ble forringet.

Vin som nasjonal eiendel

Slagordet "Vin er folkets drikke" ble propagert i nasjonalsosialistiske propagandakanaler for å fremme innenlandsk vin og motvirke anti-alkoholiske bevegelser. Historikere som Christof Krieger undersøker hvordan vindyrking ble et spørsmål om nasjonal identitet under nasjonalsosialismen. Slik oppsto konseptet "vinsponsing" mellom byer for å øke salget.

Det første vinsponsingen ga ny fart i markedet og gjorde kun sponset vin tillatt for salg i visse regioner. Fokuset på vinkonsum nådde også sitt høydepunkt da det var færre enn ti vinhandlere av jødisk avstamning i 180 vindyrkende landsbyer ved Mosel, noe som setter spørsmålstegn ved den utbredte legenden om en høy jødisk andel i vinhandelen.

Begivenhetene rundt «den tyske vinruten» viser hvor tett vingleden var sammenvevd med politiske trender. Mens veiene fremhevet den naturlige skjønnheten i Pfalz, ble de også brukt som et verktøy i storstilt politisk markedsføring.

Den nasjonale identiteten som ble forplantet gjennom vin og jordbruk er fortsatt forankret i regionens minne den dag i dag. Historien om den "tyske vinruten" er derfor ikke bare en historie om vin, men også om den turbulente politiske fortiden til Pfalz.

For de interesserte og vinelskere er et besøk på vinruten ikke bare en reise gjennom deilige vinvarianter, som den berømte Riesling, men også en mulighet til å engasjere seg i et stykke tysk historie.

Ytterligere informasjon om historien til "den tyske vinruten" finner du i artiklene av Geo, neustadt-und-nationalsocialism.uni-mainz.de og Welt.de.