Svindelaffære i Pirmasens: 8.400 euro for ungt par ulovlig!

Svindelaffære i Pirmasens: 8.400 euro for ungt par ulovlig!

En skandalesak vekker oppsikt i Pirmasens. Et ungt par, Mike (25) og Angelique (20), mottok ulovlig doble sosiale ytelser over flere måneder. Ifølge meldinger fra Merkur mottok de to både borgerstønad og dagpenger I, som bryter med trygdeloven. Totalt tjente de 3400 euro i måneden, noe som bringer det totale ulovlige beløpet opp på 8400 euro.

Den nøyaktige listen over lønningene deres viser at de mottok 1.288,20 euro i dagpenger, 1.600 euro i innbyggertrygd, 250 euro i barnetrygd og 250 euro i barnetrygd. I en bemerkelsesverdig kommentar sa Angelique at de ikke ville dra nytte av pengene mens de bruker opptil 200 euro daglig. Når myndighetene retter på utbetalingene, vil paret kun ha rundt 500 euro igjen.

Økonomiske vanskeligheter og kritiske røster

Men problemene går utover gjenvinningene. I tillegg kommer en bruksregning på 2.475 euro og du må regne med en økning i husleien på 200 euro. Angelique har gjort det klart at hun ikke har noen planer om å betale ned denne gjelden. Saken har allerede tiltrukket seg oppmerksomheten til Tübingens ordfører Boris Palmer, som har rettet skarp kritikk mot de ekstreme sosiale godene som følger av innbyggernes stønadssystem.

Han peker på eksemplet med en familie på syv som mottok mellom 5.637 og 7.471 euro i borgerstønad per måned mellom november 2022 og oktober 2023. Palmer presenterer anonymiserte offisielle meldinger og etterlyser en gjennomgang av forutsetningen om leiekostnader.

I lys av utfordringene i sosial velferd er det nå politisk arbeid for å reformere innbyggernes ytelsessystem. Forbundsarbeidsminister Bärbel Bas har presentert sentrale punkter for en reform som vil gi et sterkere fokus på arbeidsplassering. De planlagte tiltakene inkluderer strengere sanksjoner for pliktbrudd fra mottakere av statsborgerskapsfordeler og kampen mot svindel og misbruk, særlig fra EU-innvandrere fr.de rapportert.

Justeringer og strengere regler

For innbyggeres stønadsmottakere som ikke oppfyller sine forpliktelser, bør straffen økes fra 10 % til inntil 30 %. Jobbmeglere kan også foreta kutt raskere i fremtiden, noe som kan skape begeistring blant de berørte. I tillegg er det hensyn til å endre reglene for vernede eiendeler for å hindre misbruk.

De planlagte reformene er også ment å redusere de øvre grensene for private eiendeler og gjøre vurderingen av hensiktsmessigheten av husleie strengere ved å eliminere den ettårige utsettelsesperioden. Kansler Merz forventer at reformen blir vedtatt i år, med konkrete forslag som skal presenteres i løpet av de neste to ukene, som f.eks. correction.org forklart.

Målet med hele reformstrategien er å systematisk gi innbyggernes penger en ny retning og sikre et humant eksistensminimum. Standpunkter om effektiviteten av eksisterende regelverk er imidlertid kontroversielle. Noen ser på de potensielle reformene som nødvendige skritt for å begrense misbruk og forbedre arbeidsformidlingen, mens andre stiller spørsmål ved dagens effektive strukturer for sosial beskyttelse.

I debatten om innbyggernes penger er det fortsatt spennende å se hvordan de kommende reformene vil bli gjennomført i praksis og hvilken innvirkning de vil ha på trygden til de berørte. De kommende politiske vedtak vil være avgjørende for retningen på systemet.