Den føderale regjeringen blokkerer EU-budsjettforslaget: Hva nå med Tyskland?

Den føderale regjeringen blokkerer EU-budsjettforslaget: Hva nå med Tyskland?

EUs fremtid henger for tiden i en tynn tråd fordi den føderale regjeringen har avvist EU-kommisjonens nye budsjettforslag skarpt. Regjeringens talsmann Stefan Kornelius forklarer at EU står overfor store utfordringer og at det skjer mye mer enn bare å sjonglere med tall. Problemstillingene som må mestres er mange: fra konkurranseevne til forsvarsevne til EUs evne til å handle globalt. Mens den neste flerårige økonomiske rammen (MFF) er ment å gi et svar på disse komplekse spørsmålene, er den føderale regjeringen skeptisk til planen presentert av Ursula von der Leyen.

"En omfattende økning i EU-budsjettet kan ikke oppnås," sa Kornelius. Gitt den anstrengte budsjettsituasjonen i medlemslandene er en ekstra økonomisk byrde ikke akseptabel. Spesielt kontroversielle er de nye EU-skattene som Kommisjonen foreslår, og som først og fremst skal ramme selskaper med en omsetning på over 100 millioner euro. Men til tross for denne kritiske holdningen, støtter den føderale regjeringen kommisjonens grunnleggende reformkurs, da en omstilling av budsjettet til fremtidsrettede spørsmål anses som nødvendig for å styrke EU på lang sikt.

Det nye budsjettet i detalj

Den planlagte budsjettrammen for årene 2028 til 2034 legger opp til utgifter på 2 billioner euro, en økning på 800 milliarder euro sammenlignet med forrige periode. I følge opplysningene fra Süddeutsche.de Budsjettandelen skal øke til 1,2 % av bruttonasjonalinntekten (BNI) i Europa. Denne utvidelsen av budsjettet skal brukes til å møte geopolitiske utfordringer, som konfliktene med Russland og Kina og USAs uforutsigbarhet.

En stor del av budsjettet er allerede forpliktet, noe som betyr at 90 % av budsjettet er bundet opp i eksisterende programmer. De største budsjettpostene knytter seg til landbruk og regionalfinansiering, som til sammen utgjør nesten 70 % av budsjettet. Et forslag om å kombinere disse pottene for å gi mer fleksibilitet møter motstand, ikke minst fra den tyske landbruksministeren Alois Rainer. Han understreker den felles landbrukspolitikkens relevans for matforsyning og advarer om ulemper for landbruket.

Finansieringsspørsmål og motstand fra Tyskland

Et avgjørende spørsmål gjenstår hvordan det nye budsjettet skal finansieres. EU planlegger å tilbakebetale 800 milliarder euro fra gjenoppbyggingsfondet for Corona. Fra 2028 vil den årlige belastningen være mellom 20 og 30 milliarder euro. Det vil også være en diskusjon om nye inntektskilder på EU-nivå for å tilstrekkelig finansiere utfordringene. Tagesschau.de melder at i tillegg til høyere medlemskontingenter, er også en avgift på ikke-resirkulert elektronisk avfall og tobakksavgifter til diskusjon.

Forhandlingene om budsjettforslaget er ventet å ta to år, noe som betyr at det vil renner mye vann nedover Rhinen før en avtale oppnås. Enhet i medlemslandenes rekker er nødvendig, da det kreves enstemmig samtykke og absolutt flertall i Europaparlamentet. Men spesielt Tyskland, som EUs største giver, motsetter seg en omfattende budsjettøkning og ber om å konsolidere nasjonale budsjetter, noe som gir ytterligere næring til stemningen i Europa.

Så spørsmålet gjenstår om EU kan og ønsker å gjennomføre de nødvendige reformene for å forbli sterk og konkurransedyktig. Det er klart at mange diskusjoner og intensive forhandlinger vil være nødvendig i nær fremtid for å finne den rette veien for EUs fremtid.