Digital pasientjournal: risikoer og feil du trenger å vite!

Digital pasientjournal: risikoer og feil du trenger å vite!

Den elektroniske pasientjournalen (ePA) har skapt oppsikt for alle med lovpålagt helseforsikring i Tyskland siden den ble innført i oktober 2023. Behandlende leger er forpliktet til å legge inn funn, diagnoser og laboratorierapporter i ePA. Men ikke alt går knirkefritt. Pasienter rapporterer gjentatte ganger feil eller overdrevne diagnoser i sine dokumenter, noe som er spesielt vanlig innen psykiske lidelser. Anja Lehmann fra Uavhengig pasientrådgivning advarer om at slike feilføringer kan få alvorlige konsekvenser, for eksempel i form av høyere forsikringspremier eller vanskeligheter ved søknad om yrkesuførhet eller livsforsikring.

For å få tilgang til sin egen ePA må pasienter vite hvilke trinn som er nødvendige. Tilgang skjer via smarttelefonapper fra helseforsikringsselskaper, inkludert AOK, IKK, Barmer og Techniker Krankenkasse (TK). Hver forsikret person må først opprette en nettkonto hos helseforsikringsselskapet sitt og deretter gå gjennom en komplisert tofaktorautentisering. Det kreves legitimasjon og PIN, som i de fleste tilfeller sendes med helsetrygdkortet. AOK og TK krever også en tredje app for identifikasjon. Hvis du ikke ønsker å jobbe med en smarttelefon, kan du også logge på med en datamaskin eller bærbar datamaskin.

Feil diagnoser i ePA

I byer som Bielefeld rapporterer flere og flere pasienter feildiagnoser i sine elektroniske filer. Bak disse problemene kan ligge et insentivsystem mellom helseforsikringsselskaper og leger som betaler bedre for enkelte diagnoser. Den tyske foreningen for allmennpraktikere forklarer at slike feil er unntaket og at diagnoser er dokumentert etter beste kunnskap og overbevisning. Feil oppføring i ePA utgjør imidlertid fortsatt farer, ettersom diagnoser som først er opprettet kan ha negative effekter på tilgangen til visse yrker eller andre forsikringer. Tips fra Anja Lehmann inkluderer en presserende forespørsel om å sjekke din personlige mappe regelmessig for å unngå alvorlige konsekvenser.

Fra 1. oktober 2025 må ikke bare de med lovpålagt helseforsikring, men også legepraksis og apotek innføre elektroniske pasientmapper. Selv om det er mulig å aktivt nekte EPJ, bør enkel tilgang til helsedata fremme utveksling mellom leger og unngå unødvendige undersøkelser.

Databeskyttelse og informasjonssikkerhet

Hvor sikker er dataene våre egentlig? Talsmenn for databeskyttelse er kritiske til lagring av sensitiv informasjon i ePA. Det har vært hackerangrep tidligere og sikkerhetshull har blitt oppdaget. Forbrukerforkjempere kritiserer det faktum at pasientene ble informert ensidig om fordelene med ePA, mens de mulige risikoene knapt ble nevnt. Aktiv håndtering av egne data blir stadig mer obligatorisk ettersom pasienter ikke bare er ansvarlige for å dokumentere behandlingene sine, men også for å frigi sensitiv informasjon.

Alle som ikke aktivt engasjerer seg i ePA kan gå glipp av eller overse verdifull informasjon. Instruksjoner fra helseforsikringsselskaper i form av videoer og skriftlig materiale er tilgjengelig for å hjelpe forsikrede med å ta nødvendige skritt.

Det gjenstår å se om innføringen av ePA til slutt vil føre til ønsket suksess i å forbedre helsevesenet. Det som imidlertid er klart er at alle involverte må opptre varsomt for å ivareta pasientsikkerheten.