Fehlmanns farvel: En titt på Schumann og hans musikalske hemmeligheter

Fehlmanns farvel: En titt på Schumann og hans musikalske hemmeligheter

Musikkens verden forskes og tolkes stadig på nye måter, ikke minst takket være engasjerte personligheter som Beat Fehlmann, direktøren for Rheinland-Pfalz State Philharmonic. Med en dyp tilknytning til Robert Schumann, den store komponisten på 1800-tallet, viser Fehlmann en spesiell fascinasjon for musikkens følelsesmessige dimensjoner. «Jeg skulle gjerne spurt Robert Schumann om hva som bekymret ham med verkene hans», sier Fehlmann, som noen ganger kjenner igjen de komplekse lagene i Schumanns historier, men også av og til blir forvirret over musikkens «mysterium». Han mener musikk virker på et dypere plan og kan reflektere folks selvoppfatning uten at en teknisk forklaring trekker ned denne effekten. Fehlmann understreker at Schumanns verk oppmuntrer til intensivt engasjement med musikk og med seg selv.

Schumann, født 8. juni 1810 i Zwickau, var ikke bare en begavet komponist, men også en pianist og musikkritiker som spilte en avgjørende rolle i den tidlige romantikken. Sønnen til en velstående familie, han hadde ingen musikalsk bakgrunn, men bestemte seg for å finne veien innen musikk og studerte først juss. Men hans lidenskap for musikk vokste seg sterkere under studiene, noe som førte til at han studerte piano hos Friedrich Wieck. Schumanns kreative fase kulminerte i viktige verk som fortsatt er populære i dag, som «Karnaval» og «Barnescener». Den emosjonelle dybden i komposisjonene hans, som Fehlmann setter så stor pris på, spiller en sentral rolle. I slutten av august, etter syv år som direktør i Ludwigshafen, går han av for å overta den kunstneriske ledelsen av musikkhøgskolen i Liechtenstein.

Schumann-eksperimentet

I tillegg ble Schumanns verk nytolket i 2023 som en del av et spennende arrangement i Speyer. «Schumann-eksperimentet» viste seg å være en multimediasalong der den tyske statsfilharmonien i Rheinland-Pfalz presenterte romantisk musikk på en frisk måte. Her opplevde besøkende en spennende forbindelse mellom klassisk musikk og moderne kreative uttrykk, for eksempel gjennom bruk av den såkalte "Scriabin Code". Slike innovasjoner blåser nytt liv inn i den klassiske musikkens verden og understreker at Schumanns arv lever videre og inspirerer nye generasjoner.

Schumann-minnetavlen på fasaden til Schumann-huset i Düsseldorf, som fungerer som museum, minner oss om den betydelige innflytelsen denne komponisten hadde på musikkhistorien. Med over 300 tonesatte dikt og betydningsfulle verk innen nesten alle musikalske sjangere, forblir Schumann en uunnværlig figur i det klassiske repertoaret. Hans kunstneriske arv inspirerte ikke bare hans samtidige, men påvirket også senere komponister som Mahler og Debussy.

Oppsummert kan det sies at både Schumanns arv og de aktuelle prosjektene rundt musikken hans er levende eksempler på hvor dypt musikk er forankret i livene våre og hvordan den stadig stimulerer oss til refleksjon. Dialogen mellom fortid og nåtid fortsetter mens intendant Fehlmann og Rheinland-Pfalz State Philharmonic finner kreative måter å gjøre Schumanns fantastiske verk tilgjengelig for et bredere publikum.