Saarland: Hvorfor Saar-statutten fra 1955 formet historien

Saarland: Hvorfor Saar-statutten fra 1955 formet historien

Knapt noe kapittel i tysk-fransk historie er så komplisert som Saarlands. Et tankeeksperiment om den hypotetiske utviklingen av Saarland dersom befolkningen hadde stemt for Saarstatutten i folkeavstemningen i 1955 reiser spennende spørsmål. En artikkel i Saarbrücker Zeitung, for eksempel, vekker spekulasjoner om hvorvidt Saarland kunne vært i en lignende posisjon som Luxembourg i dag hvis det hadde blitt en uavhengig administrert region i stedet for å bli annektert av Forbundsrepublikken Tyskland. Men denne ideen fører med seg noen vanskeligheter.

Motstandere av denne antagelsen fremførte flere argumenter. En viktig er at andre land også ville ha stilt krav på EU-institusjoner. Videre hadde Luxembourg som kjent større utviklingsmuligheter enn det industrielle Saarland. Hvis Saarland hadde oppstått som en selvstendig enhet, ville det vært toll- og valutagrenser som ville ha skilt det fra det tyske økonomiske mirakelet.

Folkeavstemningen i 1955 og dens konsekvenser

Et tilbakeblikk viser at folkeavstemningen om Saar-vedtekten fant sted 23. oktober 1955 og kaster lys over den politiske stemningen den gang. Velgerne bestemte seg tydelig mot vedtektene: 423 434 stemmer (67,71 %) stemte "nei", mens bare 201 973 stemmer (32,29 %) stemte for vedtak. Samlet sett ble det oppnådd en valgdeltakelse på 96,73 % – et tydelig tegn på befolkningens høye politiske interesse for denne avgjørende fasen av historien. Avgjørelsen ble tolket som et sterkt signal om at gjenforening med Vest-Tyskland var den foretrukne veien for flertallet av saarlendinger.

Den negative avgjørelsen ble fulgt bare ett år senere av Saar-traktaten, som ble undertegnet 27. oktober 1956. Denne dokumentasjonen satte rammen for at Saarland ble innlemmet i Forbundsrepublikken Tyskland som den 10. forbundsstaten 1. januar 1957. Hele prosessen var grei og målrettet, tatt i betraktning hvor lenge regionen hadde vært under den franske maktens skygge.

En kunstig separasjon

Frem til dette tidspunktet hadde befolkningen i Saarland tilhørt Bayern og Preussen i over 110 år. Historiske hendelser og øst-vest-konflikten førte til at området ble separert fra Tyskland og dermed til opprettelsen av en såkalt «kunstig» politisk enhet i Paris. Tallrike samtidsvitner rapporterer at usikkerheten i Forbundsrepublikken på 1950-tallet og viljen til politikere i Bonn og Saarbrücken til å konsolidere denne separasjonen tok vidtrekkende historiske særegenheter i betraktning.

Med Saar-statutten ville Saarland blitt en selvstendig enhet, under en europeisk administrasjon, men ville samtidig ha forblitt i en økonomisk union med Frankrike. Dette var imidlertid ikke skjebnen som flertallet av saarlendinger ønsket. De har bestemt seg for at de heller vil være en del av Forbundsrepublikken Tyskland enn å forbli under krevende og usikre forhold.

Det kan foreløpig sies at europeisk forening, som var rettet mot med Saar-statutten, ikke ble berørt av denne folkeavstemningen. Snarere er befolkningens klare vilje til å blomstre sammen med Tyskland en grunnleggende del av Saarlands historie. En titt på dagens Saarland viser at det ikke bare er en del av Tyskland, men nå også en viktig del av EU.

Å reflektere over fortiden gjør det klart at Saarland, som mange andre regioner i Europa, har en kompleks historie som er preget av streben etter selvbestemmelse og tilhørighet. Når vi i dag vender oss til Saarland, innser vi at historien ikke bare påvirker nåtiden fra fortiden, men også viser perspektiver for fremtiden.