Gammel kirkegård i Büsum: Et sted for møte og minne våkner!

Gammel kirkegård i Büsum: Et sted for møte og minne våkner!

I den lille kystbyen Büsum blir den gamle kirkegården på Bahnhofstrasse vekket til live igjen. Anton Bingert, formannen i Kulturwarft støtteforening, leder prosjektet «Gamle kirkegård», som har satt seg i oppgave å ta vare på historien og kulturen på dette stedet. "Kirkegårder er mer enn enkle gravsteder; de gjenspeiler tiden da folk levde og døde," forklarer Bingert, og peker på de over 140 gamle gravsteinene som allerede er katalogisert. Noen av disse historiske gravsteinene blir restaurert av en steinhogger for å bevare regionens kulturarv.

Rundt 100 mennesker var samlet til en gudstjeneste i St. Clements menighet, som fant sted under gamle, majestetiske trær som sequoia- og ginkgo-trær. Pastor Christian Verwold ledet andakten, som satte fokus på livet midt i forgjengelighet. Sangene «Command your ways» og «Get out of my heart and seek joy», fremført av trombonekoret, forankret den åndelige dimensjonen til dette spesielle øyeblikket. Innsamlingen kom støtteforeningen til gode og var dermed med på å støtte videre tiltak. Etter gudstjenesten kunne de fremmøtte forsterke seg med kaffe og kake i den såkalte «flygende kaféen», etterfulgt av en hyggelig prat og omvisning på den gamle kirkegården.

Kirkegårder i overgang

Betydningen av kirkegårder har endret seg gjennom årene. Historisk sett var de steder for stillhet, erindring og religiøs hengivenhet som legemliggjorde respekt for den avdøde og det kulturelle selvbildet til et samfunn. Wegweiser Friedhof rapporterer at kirkegårder i økende grad oppfattes som offentlige rom med en rekke bruksområder. Stadig flere bor i dag alene eller har ingen fast tilknytning til et sted, noe som gjør gravvedlikeholdet vanskeligere. Derfor blir gravleggingsformer med lavt vedlikehold eller ikke vedlikehold stadig viktigere. Trebegravelser og anonyme urnefelt er bare noen få eksempler på denne nye kirkegårdskulturen.

Gravkulturen i Tyskland viser en klar trend: med over 70 % av begravelsene nå som kremasjoner, er tradisjonell jordbegravelse i ferd med å avta. Dette er også tydelig på hovedkirkegården i Frankfurt am Main, der den bakre delen ikke lenger brukes til graver, men i stedet fungerer som et sted å trekke seg tilbake og slappe av. Heike Appel, leder av Frankfurt Parks Department, understreker viktigheten av biologisk mangfold og dets funksjon som byens grønne lunge.

Fremtiden for kirkegårder

Samfunnsutviklingen de siste årene har også ført til en endring i gravkultur og bruk av kirkegårder. Sosiolog Thorsten Benkel ser en økning i alternative begravelsesformer og en nedgang i tradisjonelle religiøse ritualer. I dette skiftende landskapet etterspørres begravelsestjenester i økende grad og salget av begravelse øker. Økonomiske hensyn spiller en stor rolle, og mange pårørende ønsker lettstelte løsninger.

Kirkegårdene er fortsatt viktige som kulturelle steder. De gjenspeiler sosiale holdninger til liv, død og minnesmerke. Relevansen av store kirkegårder, som oppfattes som grønne oaser, er av stor betydning i et samfunn i stadig endring. Innovativ tenkning og ønsket om individualitet former fremtiden til kirkegårdene og bruken av dem.

«Det blåser en god vind over den gamle kirkegården i Büsum, og jeg er overbevist om at folk her, i tillegg til minner, også vil finne en ny tilnærming til forgjengelighet,» avslutter Bingert sine tanker om å gjenopplive kirkegården. Blandingen av erindring og fornyelse kan kanskje være nøkkelen til en levende kirkegårdskultur i fremtiden.