Motstand i hemmelighet: Weimer husker heltene fra 1944

Motstand i hemmelighet: Weimer husker heltene fra 1944

Den 20. juli 2025 husker vi det betydningsfulle kuppforsøket i 1944, da en gruppe modige Wehrmacht-offiserer forsøkte å drepe Adolf Hitler og få slutt på nazistyret. I dag hyller kulturminister Wolfram Weimer rollen til pårørende til motstandsfolkene, hvis stille sivilmot ofte forblir i skyggen av det som skjer. "Det er noe der," sier Weimer, og fremhever hvordan familiemedlemmer viste ekstraordinært mot i løpet av denne tiden, som å skjule brev, holde ut fengsel og holde ut avhør for å støtte ektemennene sine. Han beskriver dette som en "hvisking mot totalitarismens støy", som understreker den spesielle betydningen av disse hemmelige heltedådene meldte Boyens Media.

Kuppforsøket, en sentral begivenhet i motstanden mot nasjonalsosialismen, ble i stor grad initiert av Claus Schenk Graf von Stauffenberg. Etter at Stauffenberg bestemte seg for å utføre angrepet til tross for at han var alvorlig såret, klarte han å smugle en bombe inn i Wolf's Lair-hovedkvarteret og detonere den under en briefing. Men planen mislyktes, noe som førte til dramatiske konsekvenser. Natten etter det mislykkede angrepet ble Stauffenberg og hans medsammensvorne skutt på gårdsplassen til Hærens overkommando på ordre fra oberst general Friedrich Fromm. Dette førte til en voldelig slutt, som ikke bare kostet livet til Stauffenberg og hans direkte medskyldige, men også over 200 andre deltakere som senere ble forfulgt bemerker Plötzensee-minnesmerket.

Erindring og advarsler

Ved dagens markering i Berlin, hvor representanter for den føderale regjeringen og Forbundsdagen vil legge ned kranser, vil minnet om disse lidenskapelige menneskene holdes i live. I sin tale advarer Weimer mot misforståelser, fordi fri ånd ofte forveksles med heltemot. Stille tilslutning til egne verdier, forankret i skjulte handlinger, er like viktig som høylytt protest. Denne holdningen trives i det skjulte når folk er villige til å se og stå opp for det de mener er rett.

20. juli 1944 forblir ikke bare et minnesmerke over motet til enkeltpersoner i et ødeleggende regime, men også en oppfordring til oss alle om å heve stemmen der urettferdighet skjer. Skytingen og de påfølgende rettssakene mot de involverte i kuppforsøket illustrerer hvor langt det nasjonalsosialistiske regimet var villig til å gå for å undertrykke enhver motstand. Folkedomstolens dom og den nærmest hysteriske forfølgelsen viser at moralsk mot ofte er forbundet med å risikere eget liv.

Med dette i tankene bør vi på denne dagen hedre minnet om 20. juli 1944 og integrere lærdommene fra det i hverdagen vår. For det er det stille motet som ofte utgjør den avgjørende forskjellen – og som kreves på nytt i hver generasjon.