Studentprotest i Ratzeburg: «Vi er ikke kanonfôr!»

Studentprotest i Ratzeburg: «Vi er ikke kanonfôr!»

Det brygger på en storm i Ratzeburg, og det har ingenting med været å gjøre. Thomas Engelbrecht, rektor ved Lauenburg School of Scholars, fant skolen hans dekket med rundt 100 plakater mandag morgen. Disse plakatene kommer fra en engasjert gruppe elever og har til hensikt å rette oppmerksomheten mot den landsomfattende skolestreiken mot verneplikten 5. desember. Som Lauenburgische Nachrichten rapporterer, planlegger Lübeck-alliansen en protest ved Holstentor under mottoet "Mot tvang. Mot militarisering. For vår fremtid".

Engelbrecht, som reagerte umiddelbart, instruerte en elev om å fjerne plakatene i løpet av de to første timene. 17 år gamle David, en av aktivistene bak protesten, lot det ikke få ham ned. Han ga uttrykk for at han ikke er tilhenger av plikttjeneste og pekte på sosiale problemer som ligger hans hjerte veldig nært. David kritiserte også det faktum at unge mennesker ikke inkluderes i vedtak om verneplikt og etterlyste mer rom for ulike meninger.

Konteksten for debatten

Hva ligger bak disse livlige protestene? Fra neste år 2026 planlegger Merz-regjeringen å sette en ny lov om militærtjeneste i Tyskland i kraft. Målet: å øke Bundeswehr til minst 260 000 soldater gjennom frivillige. Som Frankfurter Rundschau melder, vil verneplikten kunne gjeninnføres dersom rekrutteringen ikke går som ønsket. De kommende protestene 5. desember faller på en kritisk dag: denne dagen forventes det å stemmes over loven om modernisering av militærtjenesten.

I følge 2025 Youth Trend Study avviser et overveldende flertall på 81 prosent av Gen-Z å gå til krig for Tyskland. Denne holdningen er ikke bare tydelig i Ratzeburg, men også i andre byer der studentprotester er planlagt. I Brandenburg er det allerede planlagt stevner i Potsdam og Cottbus. Mange unge ser på militærtjeneste som en potensielt urettferdig og farlig forpliktelse og uttrykker at de ikke ønsker å ende opp som «kanonfôr».

Politiske reaksjoner og juridiske aspekter

Men hvordan reagerte Engelbrecht på kritikken og protestene? I en uttalelse understreket han at politisk deltakelse fra elever er ønskelig, men må skje innenfor rammer som skolen anser som hensiktsmessig. Nøytralitetskravet, forankret i den Schleswig-Holsteinske skoleloven, hindrer skolene i å ta et klart standpunkt i politiske debatter. Han påpeker at protester i skoletiden potensielt kan føre til problemer med eksamen, noe som ikke gjør ting enklere.

Distriktsforeningen til Venstre i hertugdømmet Lauenburg ble ikke skremt av Engelbrechts tiltak og kritiserte hans beslutning om å ta ned plakatene. De påpekte kontroversialitetskravet til Beutelsbach-konsensus, som krever en mangfoldig og kontroversiell presentasjon av temaer i skolen. Venstre oppfordret Engelbrecht til å revidere sitt vedtak og skape rom for diskusjoner om verneplikt. Engelbrecht kalte venstresidens uttalelse «pinlig», noe som førte til ytterligere ramaskrik.

Denne dynamiske situasjonen viser nok en gang hvor viktig det er at ungdommens stemme blir hørt. Debatten om obligatorisk militærtjeneste og omgang med militæret er mer aktuell enn noen gang og vil holde unge mennesker i Tyskland opptatt i lang tid.

La oss følge med for å se hvordan disse protestene vil utfolde seg 5. desember 2025 og hvilken innvirkning de kan ha på det politiske landskapet i Tyskland.