Nødetater under press: Hvorfor bistandsfrister er i fare!

Nødetater under press: Hvorfor bistandsfrister er i fare!

Søndag 22. juni var det en badeulykke i Laboe, hvor en kvinne fikk sirkulasjonskollaps i vannet. Takket være den raske responsen fra hjelpere som dro henne opp av vannet og ga førstehjelp, ble livet hennes trolig reddet. Denne kritiske situasjonen fremhever imidlertid vanskelighetene nødetatene står overfor, som ofte må slite med lange reisetider. Kai-Thorsten Bräsch, en av hjelperne, var kritisk til nødetatenes manglende punktlighet fordi den lovbestemte fristen på tolv minutter for hjelp ofte ikke overholdes. I følge kn-online.de, var samsvarsraten i Plön-distriktet 84,03 prosent i fjor, mens referanseindeksen for Schlwig-Holstein i fjor var 84,03 prosent.

Men det er ikke bare Plön-distriktet som viser underskudd. Situasjonen i Rendsburg-Eckernförde-distriktet er også alt annet enn optimal. En etterlevelsesgrad på bare 77,51 prosent ble registrert her i 2024. Til sammenligning har delstatshovedstaden Kiel på en pålitelig måte oppfylt disse kravene i årevis, med 95,2 prosent av retttidige utplasseringer. Mangelen på fagarbeidere er bare én årsak til at bistandsfristene ikke overholdes tilstrekkelig. Allerede i 2020 ble det fastslått at Plön-distriktet trengte 25 prosent mer redningsutstyr for å sikre sikkerhet og rettidig utplassering.

Utfordringer og løsninger

Den strukturelle situasjonen til redningsstasjonene i Lütjenburg og Plön sikrer også lengre responstid. Disse omstendighetene forsterkes av demografiske endringer og den økende spesialiseringen av klinikker, noe som resulterer i lengre reiser for nødetatene. For å bedre dagens situasjon kreves det langsiktige løsninger. En tilnærming kan være å innføre en enhetlig beskrivelse av bistandsmålene mellom forbundsstatene for å øke effektiviteten.

Et annet steg i riktig retning er implementering av digitale alarmsystemer og forsterkning av personalet i Probsteierhagen. Nye redningsstasjonsplasseringer ble også satt i drift i Rendsburg-Eckernförde-distriktet for å øke tilgjengeligheten av redningsutstyr.

Blikket inn i fremtiden

Det blir spennende å se hvordan legevakten vil utvikle seg de neste årene. Ifølge en prognose fra RKiSH (Hertugdømmet Lauenburg District Rescue Service) er ikke alle som ringer til nødnummeret 112 i akutt livsfare eller er i fare for overhengende helseskader. Stadig flere mennesker i subjektive nødssituasjoner søker hjelp. Av denne grunn søkes differensiert akutthjelp (DNV) for å sikre at de som søker hjelp får rett støtte til rett tid og på rett sted. DNV bør suppleres med tilpasninger og tiltak for behovsbasert ressursbruk slik at for eksempel mindre presserende bekymringer kan henvises til hensiktsmessige polikliniske strukturer.

I tillegg regnes telenødmedisin som en viktig komponent i DNV. Målet her er å unngå unødvendige sykehusopphold og legevakttransport og å optimalisere helsehjelpen.

Med tanke på disse utfordringene er det på tide at de ulike aktørene fra politikk, legevakt og helsevesen samarbeider om løsninger. For en ting er sikkert: fungerende legevakt er ikke en luksus, men et grunnleggende krav for sikkerheten i samfunnet vårt.

Björn Steiger-stiftelsen har i samarbeid med Bertelsmann-stiftelsen bestilt en omfattende studie for å analysere status quo i det tyske helsevesenet. Mangler i legevakten ble belyst og mulige reformtilnærminger ble diskutert. Ytterligere informasjon finnes i Steiger Foundation.