Milliardpakke for Schleswig-Holstein: skoler, barnehager og veier i fokus!

Milliardpakke for Schleswig-Holstein: skoler, barnehager og veier i fokus!

En finanspakke verdt milliarder skaper bølger i Schleswig-Holstein. Som NDR melder vil totalt 2 milliarder euro renne til renovering av skoler, sykehus og kommunale veier i løpet av de neste tolv årene. En stor del av disse midlene kommer fra spesialfondet på 100 milliarder euro for infrastruktur og klimanøytralitet, som Schleswig-Holstein mottar 3,5 milliarder euro fra. Nesten to tredjedeler av disse pengene skal gis direkte videre til kommunene, noe som representerer et positivt signal for lokal utvikling.

Finansminister Silke Schneider (Alliansen 90/De Grønne) understreker at Schleswig-Holstein var den første forbundsstaten som kom til enighet med de kommunale statsforeningene. Denne avtalen er ønsket velkommen av mange som et nødvendig skritt for rask og ubyråkratisk implementering av midlene. Samtidig er det bred enighet i delstatsparlamentet om at tiltakene haster. Mens opposisjonen har rost avtalen, er det oppfordringer om at midlene utelukkende skal brukes til investeringer.

Endringer i skolepolitikken

En sentral del av den nye økonomipakken er lovreguleringen som vil innføre lovfestet rett til heldagstilbud i grunnskolen fra 1. klasse og utover fra skoleåret 2026/27. Statsstyret har blitt enige med kommuneforeningene om å dekke 85 prosent av kostnadene, noe som gir kommunene plansikkerhet. Spesielt familier drar nytte av denne forskriften, ettersom 70 prosent av kvinnene i Schleswig-Holstein jobber deltid, som SPDs parlamentariske gruppeleder Serpil Midyatli understreker.

Finansieringsretningslinjene for heldagsinvesteringsprogrammet har vært i kraft siden 17. juni og fastsetter at opptil 196 millioner euro er tilgjengelig for å utvide de nødvendige fasilitetene. Kunnskapsminister Karin Prien understreker at denne utvidelsen er avgjørende for pedagogisk likestilling og styrking av barns grunnleggende ferdigheter.

Utfordringer og muligheter

Til tross for denne positive utviklingen er det utfordringer og tilhørende kritikk. SPD-parlamentsmedlem Martin Habersaat bemerker at tidligere løfter ofte ikke har blitt holdt og at det er press for å bygge nye skolebygg. I tillegg uttrykker FDPs stortingsgruppeleder Christopher Vogt bekymring for at de nye midlene kan brukes til å tette budsjetthull i stedet for til de planlagte investeringene.

For å møte utfordringene etterlyser sponsorforeningene større involvering i planleggingen av heldagsopplegg. Dette anses som nødvendig for å utnytte utdanningspotensialet i skolen fullt ut. En studie fra Bertelsmann-stiftelsen argumenterer for at mange heldagsskoler ikke utnytter mulighetene sine i tilstrekkelig grad og at det derfor er et akutt behov for en kvalitetsoffensiv.

Kommunene har imidlertid mulighet til å utvikle egne løsninger og etablere nettverk som muliggjør godt samarbeid mellom skoler og utenomfaglige utdanningstilbydere. Dette betyr at ressursene som brukes også kan tjene til å fremme den kognitive og sosiale utviklingen til barn på lang sikt.

De kommende månedene vil vise hvordan de nye retningslinjene skal implementeres og midlene skal brukes. Særlig bør de søkeberettigede skolemyndighetene være godt forberedt, fordi de første søknadene om heldagsutvidelse kan sendes inn fra 1. september 2024. Desto viktigere blir det at nødvendige tiltak iverksettes raskt.