Budsjett 2026: Distrikt sliter med skyhøye ungdomskostnader!
Distriktsadministrator Heiner Scheffold presenterer 2026-budsjettet for Alb-Donau-distriktet, med vekt på økende sosiale utgifter og utfordringer.

Budsjett 2026: Distrikt sliter med skyhøye ungdomskostnader!
2026-budsjettet skaper begeistring i Alb-Donau-distriktet. Distriktssjef Heiner Scheffold introduserte ham i midten av november og varslet om en svært spent økonomisk situasjon. Det snakkes om et «massivt utgiftsproblem», som først og fremst skyldes sterkt økende sosiale utgifter. Disse utgiftene omfatter blant annet midler til omsorg, ungdomsvern, vergemål samt opplæringstilskudd som Bafög og støtte til dagmamma. Kontoret for familie- og ungdomsstøtte krever spesiell oppmerksomhet, siden det forskutter vedlikeholdskostnader hvis enslige foreldre ikke kan betale, som rapportert på schwabisk.
Ungdomsutvalget drøftet situasjonen i intensiv høring. Ifølge Michelle Flohr, leder for ungdoms- og sosialavdelingen, har kostnadene på dette området økt med nesten 40 prosent sammenlignet med året før. En titt på tallene viser at utgiftene til integreringshjelp til personer med nedsatt funksjonsevne i 2026-budsjettet utgjør totalt 67 millioner euro, som utgjør rundt en fjerdedel av sosialbudsjettet. Ungdomsvernet tar også en betydelig del og står også for en fjerdedel av sosialbudsjettet, noe som understreker den høye prioriteringen av disse sakene.
Økende kostnader og utfordringer
Det som er interessant er den svake, men merkbare økningen i vedlikeholdskostnadene. Dette følger av en lovendring som krever utbetaling til barnet fyller 18 år. I tillegg øker tilfeller av barnefare, og ifølge KVJS Baden-Württemberg er antallet saker doblet fra 2014 til 2023. Sammen med en økning på 27 prosent i psykiske lidelser blant voksne, viser dette tydelig hvor stort behov for velferdstjenester.
Landsdekkende utgifter til barne- og ungdomsvern skaper også overskrifter. I 2023 samlet de føderale, statlige og lokale myndighetene inn totalt 71,9 milliarder euro, som representerer en økning på 9,2 prosent sammenlignet med 2022. Den største andelen av bruttoutgiftene, 67,9 prosent, går til barnehage, som utgjør nesten 48,8 milliarder euro. Bistand til utdanning utgjør også rundt 23,6 prosent, som tilsvarer 16,9 milliarder euro. På ungdomsvelferdsområdet investeres 3,2 prosent i tilbud og fasiliteter for ungdomsarbeid, noe som tilsvarer rundt 2,3 milliarder euro. Dette er bemerkelsesverdige beløp som går med til å støtte unge mennesker.
Finansiering og langsiktig utvikling
Barne- og ungdomsvernet er i stor grad finansiert over skatteinntekter, mens kun en liten del dekkes av bidrag fra brukere og andre sosiale tjenesteytere. Den årlige fullstendige kartleggingen av offentlige myndigheters utgifter og inntekter spiller en avgjørende rolle i planleggingen av disse tiltakene og er et viktig grunnlag for utviklingen av barne- og ungdomsvernsloven. Dette viser at økonomiske utgifter til ungdomsvelferd har økt med en faktor 3 siden 2005: fra 20,9 milliarder euro til 62 milliarder euro. Denne utviklingen synliggjør de økende kravene til støttesystemer.
Samlet sett kan man se at den økonomiske belastningen og utfordringene på ungdomsvelferdsområdet stadig øker. Lokale og nasjonale politikere står overfor oppgaven med å møte disse utfordringene med kreative løsninger og tilstrekkelige ressurser til å møte behovene til ungdom i distriktet og utenfor.
Schwabisk rapporterer at utgifter til ungdomsvelferd vil forbli et sentralt tema i fremtiden. Du finner mer informasjon om økonomi i barne- og ungdomsvernet på Kinder-Jugendhilfe.info og i gjeldende rapport fra Destatis.