Økonomisk nød i Baden-Württemberg: Kommunene er på vippepunktet!

Økonomisk nød i Baden-Württemberg: Kommunene er på vippepunktet!

Finanskrisen i kommunene Baden-Württemberg fortsetter å forverres. En aktuell rapport fra bydelsrådet viser at av 35 bydeler er hele 31 i minus. Bydelsrådspresident Joachim Walter advarer allerede om at kommunene har nådd «vippepunktet». Det som er spesielt urovekkende er prognosen om at ytterligere 110 millioner euro forventes å være i minus innen utgangen av året. Denne alarmerende utviklingen har tvunget mange distrikter til å ta på seg ny gjeld eller redusere investeringer, mens 25 av dem er i stand til å trekke på eksisterende reserver. Ifølge SWR, er det planlagt et krisemøte med delstatsregjeringen denne fredagen for å diskutere løsninger.

Årsakene til disse økonomiske vanskelighetene er forskjellige. Kostnadsøkninger, særlig innen sosial sektor, klinikker og lokal transport, presser kommunale budsjetter. De mest berørte distriktene inkluderer Main-Tauber-distriktet, Rems-Murr-distriktet, Calw, Freudenstadt, Rhein-Neckar-distriktet og Lörrach. I denne sammenheng etterlyser Walter ikke bare støtte fra staten og den føderale regjeringen, men også en omfordeling av omsetningsavgiftspoeng til fordel for kommunene. Baden-Württemberg-kommunenes andel av omsetningsavgiften utgjør i dag rundt 1,1 milliarder euro.

Hjelpetiltak og investeringsmidler

I mai 2023 lovet delstatsregjeringen starthjelp på rundt 3 milliarder euro for å støtte kommunene. I tillegg bidrar Kommunalt investeringsfond (KIF) til å bedre kommunenes økonomiske situasjon. Dette fondet, som har hatt et volum på 1.115 millioner euro siden 2021, støtter viktige byggeprosjekter som skoler, sykehus og renoveringer. Midlene gjøres tilgjengelig i henhold til strenge retningslinjer for finansiering, som er utarbeidet i samarbeid med kommunale foreninger og departementer, som Baden-Württemberg Finance forklarer.

Det forventes også et kommunalt investeringstilskudd (KIP) på rundt 1,3 milliarder euro for 2024. Denne flatesatsen skal hjelpe kommuner med å forbedre sin generelle investeringskapasitet uten å være bundet til en bestemt bruk. Spesielt dårlig presterende kommuner nyter godt av ytterligere midler som stilles til disposisjon gjennom utjevningsfondet. Fordelingen av disse midlene avgjøres av utvalg ved regionrådene, hvorav de fleste er satt sammen av lokale representanter.

Føderal støtte

Finansiering av kommuner er ikke bare et statlig anliggende. Det føderale finansdepartementet (https://www.bundesfinanzministerium.de/Content/DE/Standardartikel/Themen/Oeffentliche_Finanzen/Foederale_Finanzunternehmen/Kommunalfinanzen/kommunalfinanzen.html) understreker at statene er ansvarlige for tilstrekkelige økonomiske ressurser for kommunene. Samtidig gir den føderale regjeringen et viktig bidrag til å styrke den kommunale infrastrukturen. Den føderale regjeringen har økt støtten til økonomisk svake kommuner gjennom ulike finansieringsprogrammer, noe som kan bety en høy finansieringsrate på opptil 90 prosent.

Endringen i det kommunale økonomiske landskapet krever ikke bare statlig støtte, men også innovative konsepter for å sikre byers og kommuners økonomiske handlekraft. Presset på kommunene, spesielt i tider med økende levekostnader og generell inflasjon, vil fortsette å øke. Bare gjennom samarbeid mellom føderale, statlige og lokale myndigheter kan det opprettholdes en kurs som sikrer offentlige tjenester og lokalt selvstyre på sikt.