Trump viser plan for fred i Gaza-krigen – Hamas under press!

Trump viser plan for fred i Gaza-krigen – Hamas under press!

I dagens situasjon i Midtøsten har spenningene blitt dypere etter at USAs president Donald Trump la frem en ny fredsplan. 1. oktober 2025 presenterte Trump en 20-punkts plan ment å øke håpet om å deeskalere Gaza-krigen. Konseptet ble diskutert på et møte med Israels statsminister Benjamin Netanyahu. Gitt den vanskelige situasjonen, ga Trump Hamas en frist på «omtrent tre eller fire dager» for å svare på planen. Denne fristen kan være avgjørende for de neste trinnene i denne komplekse konflikten, som allerede har påvirket mange mennesker, som [Schwarzwälder Bote](https://www.schwarzwaelder-bote.de/content.lage-im-ueberblick-warten-auf-hamas- Answer-trump-sets-frist.969b6fb6-1572-47f2-880b-d57280f82d0c.html) rapporter.

Fredsplanen inkluderer blant annet løslatelse av alle 48 israelske gisler innen 72 timer. Til gjengjeld vil Israel gjerne løslate flere hundre palestinere fra fengsel. I tillegg er det planlagt en gradvis tilbaketrekking av den israelske hæren fra Gazastripen. Et spennende poeng er at Hamas-medlemmer kan få amnesti forutsatt at de gir fra seg våpnene sine. Disse tilbudene kan, i det minste i teorien, representere et skritt mot fred. Imidlertid er det bekymringer innen Hamas om at planen tjener Israels interesser og derfor blir sett på med skepsis, bemerket en høytstående Hamas-tjenestemann.

Reaksjoner fra naboland og det internasjonale samfunnet

Reaksjonene på Trumps plan har vært blandede. Egypt, Tyrkia og Qatar har ønsket forslaget velkommen, mens Netanyahus høyreekstreme koalisjonspartnere legger press på regjeringen for å annektere Gazastripen. På internasjonalt nivå støtter ledere som François Macron og António Costa planen og presser på for en tostatsløsning. De palestinske myndighetene har også ønsket forslaget velkommen og ser det som et skritt i riktig retning. Forbunds utenriksminister Johann Wadephul beskrev planen som en "unik mulighet" for fred og humanitær hjelp. FN er også klare til å gi støtte, inkludert humanitær bistand, for å lindre den katastrofale situasjonen på Gazastripen, som ZDF rapporterer.

På den annen side er det imidlertid bekymring for at Hamas kan være motvillige til å løslate gislene på en gang, noe som vil redusere deres forhandlingsstyrke. Frankrike, Tyskland og Storbritannia oppfordret den militante islamske gruppen til å gå med på planen. Tiden renner ut og det politiske presset øker for å presse forhandlingene fremover. Sikkerhetsaspektet blir heller ikke neglisjert: Planen krever opplæring av palestinske politistyrker av en internasjonal styrke for å forhindre fremtidige konflikter.

En titt på historien til fredsprosessen

En titt på fredsprosessen i Midtøsten viser at det har vært mange diplomatiske anstrengelser rettet mot å løse konflikten mellom Israel og palestinerne. Håndtrykket til Yitzhak Rabin og Yasser Arafat i 1993 er en symbolsk dato i denne historien. Men til tross for all innsats som er gjort gjennom flere tiår, er konflikten fortsatt uløst. Kritikere kritiserer ofte mangelen på politisk vilje på begge sider og de pågående voldshandlingene, som flytter fokus fra konflikthåndtering til konfliktløsning. Osloavtalen på 1990-tallet vakte for eksempel i utgangspunktet forhåpninger, men disse ble ikke oppfylt.

I lys av den siste tidens utvikling er spørsmålet om Trumps plan kan føre til den ønskede endringen. Støtten fra enkelte internasjonale aktører kan bidra til å bringe forhandlingene videre, samtidig som det blir klart at mange snublesteiner gjenstår. Det gjenstår å se hvordan Hamas vil reagere på planen og om freden er i sikte eller om lidelsene til folket på Gazastripen vil fortsette, som Wikipedia viser.