Tvist om Kirchweg i Schwenningen: privat eller offentlig?

Tvist om Kirchweg i Schwenningen: privat eller offentlig?

Det skjer mye i det lille samfunnet Schwenningen am Heuberg. Striden om privat vei som kommunen vil erklære som offentlig, skaper heftige debatter. Jürgen Klemm og Claudia Hogenhuis, som har bodd i Hauptstrasse 43 i seks år og drevet en naturlegepraksis der, er hovedpersonene i denne konflikten. De eier en eiendom som kirkestien går over, som er utpekt som privat sti, men dette ser kommunen bort fra. Det melder Schwäbische.de, at tvisten først skjøt fart da et byggeprosjekt startet i nabolaget og det oppsto spørsmål om erstatningsansvar for mulige skader forårsaket av anleggsmaskiner. Klemm og Hogenhuis forbød deretter byggherren å krysse eiendommen deres.

Med henvisning til instituttet for «uminnelige foreldelsesfrister» hevder samfunnet at kirkeveien er en offentlig vei. Denne særregelen fra romerretten sier at en rettighet anses å foreligge dersom den har vært utøvd kontinuerlig over lengre tid. Slik sier Juraforum det: «Enorm foreldelse er en rettsinstitusjon som ikke er lovregulert» og er spesielt viktig på juridiske områder som veirett og naborett. Den har en juridisk funksjon som er forskjellig fra Civil Code.

Den juridiske bakgrunnen

Instituttet for uminnelig foreldelse er ikke forankret i Civil Code, men er basert på sedvanerett, som innebærer en høy grad av kompleksitet i bevisføringen. Kravene omfatter blant annet uavbrutt utøvelse av retten i en periode på minst 40 år og fravær av eventuelle minner om det motsatte fra de foregående 40 årene. Disse punktene representerer MTR Juridisk klar, som også forklarer at dette er en spesiell ervervsform som sjelden benyttes i moderne rettspraksis.

Samfunnet baserer sitt krav på et distriktsatlas fra 1872 til 1875 for å støtte påstanden. Men Klemm og Hogenhuis ser på dette som misbruk av en juridisk institusjon og frykter ekspropriasjon uten kompensasjon. De viser til egne bevis som beviser at kirkeveien er privat, blant annet en tinglyst veirett fra 1970-tallet og et mislykket kjøpstilbud fra kommunen i 1998.

Aktuell utvikling og utsikter

Det førte til at de to saksøkerne reiste søksmål mot kommunen. Et første møte har allerede vært avholdt i Sigmaringen forvaltningsrett, og et annet vil følge for å høre forklaringer fra to eldre vitner som skal bekrefte bruken av kirkestien før 1964. I første omgang vedtok retten at kirkestien skal anses som privat vei – en kjennelse som ennå ikke er rettskraftig. En anke kan når som helst eskalere situasjonen igjen. Ordfører Ewald Hoffmann forklarte at kommunen ville avvente dommen for ikke å ta noen forhastede grep.

Denne striden om kirkeveien er et eksempel på kompleksiteten til naboloven og den uminnelige foreldelsesfristen i Tyskland. Det er fortsatt spennende å se hvordan situasjonen vil utvikle seg og om man til slutt kan finne en løsning som er akseptabel for alle involverte.