Lærere i nød: Skolereformer presser sulten etter utdanning til det ytterste!

Lærere i nød: Skolereformer presser sulten etter utdanning til det ytterste!

I en bekymringsfull situasjon var utdanningseksperter og skolerepresentanter samlet på Gosheim-Wehingen ungdomsskole. Statens parlamentsmedlem Niko Reith fra FDP inviterte folk til dette «runde bordet» for å diskutere de presserende utfordringene i skolesystemet. Bakgrunnen for dette er de kommende reformene og delstatsvalget 8. mars 2026. Blant de fremmøtte på møtet var rektor Christiane Glaser og prorektor Oreste Föhr fra Gosheim-Wehingen ungdomsskole samt Patricia Staron og Heiko Keller fra andre utdanningsinstitusjoner.

Et sentralt tema var skolereformen, som trer i kraft i Baden-Württemberg fra skoleåret 2024/25. Dette ledsages blant annet av gjeninnføring av obligatorisk grunnskoleanbefaling for videregående skoler og sletting av mellomfagsbrev. Fra kommende skoleår 2025/26 blir det også retur til den niårige videregående skolen (G9). I denne sammenheng sa Patricia Staron at endringene allerede legger en betydelig belastning på skolehverdagen, som ble delt av de tilstedeværende. Det kreves i økende grad en tydelig struktur og gjennomtenkt implementering av nye ideer.

Overveldende skoler

Men det er ikke bare strukturelle endringer som skaper hodebry for skolene. Underdirektør Heiko Keller fremhevet implementeringen av disse reformene og kritiserte det faktum at mange nye forskrifter ennå ikke er klart definert. Spesielt det nye obligatoriske faget «Informasjons- og mediepedagogikk» reiser spørsmål. Den høye administrative byrden som pålegges skolesekretærer blir også møtt med misnøye, da det ofte ikke gis hensiktsmessig godtgjørelse.

Et annet presserende problem er inkluderende opplæring. Det er mye usikkerhet når det gjelder håndtering av vanskelige barn og mange skoler føler seg alene i denne forbindelse. Til tross for retten til ikke-diskriminerende og rettferdig utdanning for alle studenter, viser status quo fortsatt et betydelig forbedringspotensial siden ratifiseringen av FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, ifølge Bertelsmann Foundation.

Synlige konsekvenser av skulking

Ettervirkningene av korona-pandemien kan også sees i det økende antallet skulker. Lærere tar i økende grad på seg tilleggsroller, som psykologer eller sosialarbeidere, noe som øker belastningen ytterligere. Kulturdepartementets retningslinjer for bekjempelse av skulking oppleves av pedagogene som mangelfulle, noe som synliggjør det akutte behovet for handling.

"Vi når grensene våre her!"– Slik oppsummerte en lærer følelsen til mange kolleger. Behovet for å få større forståelse for pedagogisk arbeid er allestedsnærværende. En studie viser at motiverte lærere er den viktigste faktoren for elevenes læringssuksess. Dette går hånd i hånd med funnene om at individuell støtte og mindre klasser kan gi et avgjørende bidrag til læringssuksess. Dette reiser spørsmålet om hvordan skolene skal utformes i fremtiden.

Kravene til utdanningssystemet øker, og barnas behov blir mer og mer mangfoldige. Diskusjonen rundt skolereformer viser klare tendenser: Utdanning er et viktig gode som er sentralt både for den enkeltes trivsel og samfunnet vårt. Når det gjelder fremtiden til skolene våre, skal ingen stå bak.

Resultatene av de pågående diskusjonene vil vise i hvilken grad utdanningspolitikken i Baden-Württemberg kan svare på utfordringene. Vi kan bare håpe at disse viktige sakene vil bli tatt i betraktning i det kommende delstatsvalget.