Byen Bayreuth advarer: Vær forsiktig med falsk informasjon om avfallshåndtering!

Byen Bayreuth advarer: Vær forsiktig med falsk informasjon om avfallshåndtering!

Byen Bayreuth er for tiden i søkelyset når det gjelder spredning av feilinformasjon om avfallshåndtering. Beboere blir oppfordret til ikke å stole på informasjon generert av kunstig intelligens (AI) i søkemotorer. Som byadministrasjonen understreker, gir disse ofte uriktige eller villedende data om deponeringsrelaterte spørsmål. Tvilsom informasjon som kan føre til misforståelser dukker opp med jevne mellomrom, og byen oppfordrer innbyggerne til kun å stole på offisielle kilder. Pålitelig informasjon finnes på bybyggets nettsider og i ulike avfallsapper, hvorav noen også leveres av byen. Dette er rapportert av kurer.

Men hvor kommer denne bekymringen for falske nyheter fra? Det blir stadig tydeligere at kunstig intelligens spiller en farlig rolle ikke bare i hverdagen, men også i formidlingen av politisk og sosial informasjon. Professor Stefan Feuerriegel, som leder Institute of Artificial Intelligence (AI) i ledelse ved LMU, påpeker den enorme eksplosive kraften til AI-generert desinformasjon. Ved å bruke den nyeste teknologien kan det lages overbevisende tekster, bilder og til og med stemmer som ofte er vanskelig å gjenkjenne som falske. Et eksempel som fortsatt sitter fast i hodet til mange er det virale AI-genererte bildet av pave Frans som villedet folk over hele verden. Det er detaljene som betyr noe: Til tross for teknologiske fremskritt har AI fortsatt problemer med visse aspekter som representasjon av hender eller kompleks bakgrunn. Disse manglene kan imidlertid kompenseres for ved å personalisere innholdet og rette seg mot målgrupper Ludwig Maximilian University forklart.

Faren for desinformasjon

Falske nyheter og desinformasjon finner grobunn i sosiale nettverk, noe som oppmuntrer til spredning av slik falsk informasjon. Ifølge Federal Agency for Civic Education viser studier at mindre enn 1 % av innholdet som konsumeres på Internett kan klassifiseres som falske nyheter. Men det som er bekymringsfullt er at slikt innhold ofte konsumeres spesielt intensivt i enkelte sosiale grupper. Et lavt nivå av tillit til politiske og medieinstitusjoner øker mottakelighet for slike rapporter. Dette kommer også til syne i hendelsene rundt Donald Trumps valg eller Brexit-avstemningen, hvor falsk informasjon bevisst ble spredt. Interessant nok har også empirisk forskning på temaet falske nyheter og desinformasjon økt dramatisk de siste årene – ikke minst som en reaksjon på endrede politiske forhold og bruk av sosiale medier. Rapportene om dette Federal Agency for Civic Education.

Et punkt som har blitt tatt opp igjen og igjen i de siste diskusjonene, er rollen til mediekunnskap. Eksperter er enige: mediekunnskap er nøkkelen til å bekjempe falske nyheter. Brukere bør lære å stille spørsmål ved informasjon og sammenligne ulike kilder for å motvirke flommen av desinformasjon. Politiske aktører er også pålagt å ta effektive tiltak og støtte initiativer som «EU vs. Disinfo». Disse kjemperne mot desinformasjon prøver å sette ensartede standarder for å bekjempe falske nyheter.

I tider hvor informasjonslandskapet blir stadig mer komplekst, er det avgjørende at både brukere og plattformoperatører opptrer proaktivt. Økt bevissthet, transparente faktasjekker og en kritisk undersøkelse av innhold er avgjørende. Dette er den eneste måten hver enkelt kan ta vare på seg selv og skille sannheten fra løgnen – en utfordring som berører oss alle og hvis overvinnelse blir stadig viktigere i vår digitaliserte verden.