City of Bayreuth advarer: oppmerksomhet for falsk informasjon for avfallshåndtering!

City of Bayreuth advarer: oppmerksomhet for falsk informasjon for avfallshåndtering!

Bayreuth, Deutschland - Byen Bayreuth er for tiden i fokus når det gjelder spredning av feilinformasjon for avfallshåndtering. Beboere advarte presset om ikke å stole på informasjon generert av kunstig intelligens (AI) i søkemotorer. Som byadministrasjonen understreker, gir dette ofte falske eller villedende data spørsmål som er relevante for avhending. Avhøringsinformasjon vises med jevne mellomrom som kan føre til misforståelser, og byen ber om at innbyggerne utelukkende skal følge med på offisielle kilder. Pålitelig informasjon finner du på nettstedet til Stadtbauhof og i forskjellige avfallsapper, hvorav noen også er levert av byen. Dette er rapportert av k.r.h.html "> k.hr.html"

Men hvor kommer denne bekymringen for falske nyheter fra? Det blir mer og mer tydelig at kunstig intelligens ikke bare spiller en farlig rolle i hverdagen, men også i politisk og sosial informasjon spredt. Professor Stefan Feuerriegel, som leder Institute of Artificial Intelligence (AI) i ledelse ved LMU, indikerer den enorme eksplosive kraften til AI -generert desinformasjon. Ved hjelp av de nyeste teknologiene kan overbevisende tekster, bilder og til og med stemmer genereres, som ofte neppe er gjenkjennelige som en falsk. Et eksempel som forblir i minnet om mange er det viralt utbredte AI -genererte bildet av pave Francis som villede mennesker over hele verden. Detaljene avhenger av: Til tross for teknologisk fremgang, har AI fortsatt vanskeligheter med visse aspekter som representasjon av hender eller kompleks bakgrunn. Imidlertid kan disse manglene kompenseres ved ved å tilpasse innholdet og målgruppenorientert tilnærming, for eksempel Risikoen for desinformasjon

Falske nyheter og desinformasjon finner fruktbar jord på sosiale nettverk, som favoriserer spredningen av slik feil informasjon. I følge Federal Center for Political Education, skal mindre enn 1 % av innholdet som konsumeres på internett klassifiseres som falske nyheter. Imidlertid er det bekymringsfullt at slikt innhold ofte konsumeres spesielt intenst i visse sosiale grupper. Et lavt forskudd på tillit til politiske og medieinstitusjoner fremmer mottakelighet for slike rapporter. Dette kan også sees i hendelsene relatert til Donald Trumps valg eller Brexit -folkeavstemningen, der falsk informasjon ble spredt. Interessant nok har empirisk forskning om temaet falske nyheter og desinformasjon de siste årene økt plutselig - ikke minst som svar på det endrede politiske rammeverket og bruken av sosiale medier. Federal Center for Political Education .

Et poeng som gjentatte ganger blir tatt opp i nyere diskusjoner er rollen som mediekunnskap. Eksperter er enige: Mediekunnskaper er nøkkelen til å bekjempe falske nyheter. Brukere bør lære å kritisk stille spørsmål ved informasjon og sammenligne forskjellige kilder for å motvirke flommen av desinformasjon. Politiske aktører er også pålagt å ta effektive tiltak og støtte initiativer som "EU vs. Desinfo". Disse jagerflyene prøver å sette ensartede standarder for å bekjempe falske nyheter.

I tider når informasjonslandskapet blir stadig mer komplekst, er det avgjørende at både brukere og plattformoperatører opptrer proaktivt. Økt sensibilisering, gjennomsiktig faktasjekker og en kritisk undersøkelse av innhold er essensielt. Dette er den eneste måten å ta vare på hverandre og skille sannheten fra løgnen - en utfordring som påvirker oss alle og hvis mestring i vår digitaliserte verden blir viktigere.