Gastronomi i Oberfranken: Mindre skatter, men ingen schnitzelrabatter!

Gastronomi i Oberfranken: Mindre skatter, men ingen schnitzelrabatter!

Cateringbransjen i Oberfranken går et spennende, men også utfordrende år i møte. 1. januar 2026 faller omsetningsavgiften for serveringssteder fra 19 til 7 prosent. Denne gode nyheten kommer imidlertid ikke uten skepsis, slik fagforeningen mat-glede-restauranter (NGG) uttrykker. Rainer Reißfelder, fungerende administrerende direktør i NGG Oberfranken, har alvorlige bekymringer for at restauratører faktisk vil gi disse skattebesparelsene videre til gjestene sine. I stedet vil innsparingene kunne brukes til andre driftskostnader eller til høyere lønn, som er påtrengende på grunn av økende inflasjon og den nye minstelønnen. [Wiesentbote].

Inntjening i serveringsbransjen er også i fokus for tiden, for fra 1. januar 2026 heves minstelønnen til 13,90 euro i timen. Denne økningen følger det allerede økte beløpet på 12,82 euro, som har vært gjeldende siden 1. januar 2025. Ifølge en uttalelse fra Enzo Weber fra Institute for Labour Market and Occupational Research, representerer økningen i minstelønnen et «kompromiss med en følelse av proporsjoner». Rundt seks millioner ansatte i sektorer som detaljhandel, catering, logistikk og renhold vil nyte godt av det. Minimumslønnskommisjonen tok avgjørelsen etter lange forhandlinger, og SPD bekreftet også at de gikk med på forslaget. ZDF understreker at denne økningen regnes som den største lønnsøkningen som er besluttet av arbeidslivets parter siden innføringen av minstelønn.

Gastronomiens utfordringer

Serveringsbransjen i seg selv er sterkt preget av oppturer og nedturer i økonomien. En titt på statistikken viser at bransjen har opplevd mange turbulenser de siste årene. NGG advarer om at til tross for positive tegn som skattelettelser og lønnsøkninger, ligger de reelle utfordringene i å forbedre arbeidsforholdene og sikre rettferdige lønninger. Å integrere skattesparing i lønn er en viktig sak og kan være avgjørende for å øke attraktiviteten til storkjøkkenbransjen.

Et annet viktig poeng er restaurantens og kafeenes reaksjon på disse økende kravene. I Kulmbach-distriktet er det for eksempel rundt 140 serveringssteder med rundt 720 ansatte som nå må spørre seg hvordan de kan implementere de nye lønnskravene. NGG etterlyser i denne sammenheng et lønnstillegg til kjøkkenlag og servicepersonell for å gjøre utviklingen i serveringsbransjen realistisk. GVO Personal informerer om at økningen i minstelønnen kan utløse en betydelig endring i bransjen, spesielt med tanke på at mange arbeidere i cateringbransjen kan dra nytte av høyere inntekt og bedre arbeidsforhold.

Konklusjoner

De kommende månedene i storkjøkkenbransjen vil være preget av nøkkeløyeblikk. Restauranteiere står overfor beslutninger om hvordan de skal håndtere kutt i omsetningsavgift og minstelønnsøkning, og om de skal bruke skattebesparelsene til å heve lønningene eller investere i andre kostbare områder. Det gjenstår å se om gjestene snart vil nyte godt av lavere priser eller om reduksjonen i omsetningsavgiften blir stående bak lukkede dører.

Samlet sett er det viktig å følge utviklingen nøye og aktivt spørre gjestene hvordan restauratører gjennomfører de geopolitiske og økonomiske endringene i bransjen. De neste stegene vil ikke bare påvirke inntekten til de ansatte, men vil også ha en varig innvirkning på kvaliteten og tilbudene i serveringsbransjen.