Klimakrise og konsekvenser av krig: Roth kjemper for humanitære standarder i Genève

Klimakrise og konsekvenser av krig: Roth kjemper for humanitære standarder i Genève

I en tid da verden står overfor mange kriser, understreket Claudia Roth, Forbundsdagsmedlem av Alliansen 90/De Grønne, det presserende behovet for å beskytte humanitære normer og forsvare internasjonal humanitær rett under den 151. forsamlingen til Den Inter-parlamentariske Union (IPU) i Genève. Dette møtet, som fant sted fra 18. til 23. oktober 2025, brakte viktige saker som beskyttelse av sivile og effekten av sult og klimaendringer på dagsorden. Roth gjør det klart at disse problemstillingene ikke bare er abstrakte begreper, men konkrete utfordringer som angår oss alle. Høyt Forbundsdagen I dagens globale situasjon blir samarbeidet mellom parlamentene sett på som avgjørende for å omsette internasjonale forpliktelser til nasjonal lov.

IPU har satt seg i oppgave å fungere som en bro mellom mennesker og politikk. Roth understreker viktigheten av at verdens parlamentarikere går sammen for å finne effektive løsninger. I Genève diskuterte delegatene også utforming av lover og budsjetter som sikrer trygg humanitær hjelp. Klimakrisen ble anerkjent som en sentral bekymring, spesielt for de berørte regionene, som øystatene i Stillehavet eller Afrika. Disse diskursene er desto mer relevante når man tenker på at det planlegges en egen konferanse for klimakonferansen i Belém.

Beskyttelse under internasjonal humanitær rett

Internasjonal humanitær rett, så vel som Wikipedia beskriver, omfatter grunnleggende regler som sikrer beskyttelse av mennesker, bygninger og miljø under væpnede konflikter. Det er klare regler for beskyttelse av sivile og forbud mot bruk av våpen som forårsaker unødvendig skade. Disse normene tar sikte på å redusere lidelse i kriger og beskytte de som ikke deltar eller ikke lenger deltar i fiendtlighetene. En historisk gjennomgang viser: Røttene til moderne internasjonal humanitær rett går tilbake til grunnleggelsen av Røde Kors i 1863, etterfulgt av den første Genève Røde Kors-konvensjonen i 1864.

Viktige prinsipper i internasjonal humanitær rett inkluderer blant annet at stridende har lov til å angripe militære mål, mens ikke-stridende nyter spesiell beskyttelse. Bruk av unødvendige våpen er strengt forbudt. Disse retningslinjene bidrar til å minimere risikoen for unødvendig lidelse og setter klare grenser for militære handlinger.

Aktuelle utfordringer og fremskritt

Roths delegasjon var også klar over økende bekymring for regelbrudd i ulike konflikter. Søknaden om tvangsadopsjon av ukrainske barn av Russland, så vel som haster på området nettkriminalitet fikk spesiell oppmerksomhet. Det er bemerkelsesverdig at 40 % av de delegatene til stede var kvinner som brenner for likestilling. I denne sammenhengen oppfattes Tyskland som en pålitelig partner i det internasjonale samfunnet, med en klar oppfordring til konkret handling.

I tillegg spiller perspektivene til andre regioner i verden en viktig rolle i politisk handling, for eksempel når det gjelder å utvikle motstandskraft i Afrika eller klimabeskyttelse på Stillehavsøyene. Arbeidet til Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) anses spesielt som viktig på dette området. ICRC er et enestående eksempel på implementering av humanitære prinsipper og er forpliktet til å møte disse globale utfordringene.

Oppsummert tjente den 151. forsamlingen til IPU i Genève ikke bare som en plattform for utveksling av ideer, men også som en pekepinn for fremtiden. Behovet for å reetablere og beskytte humanitære normer over hele verden er mer presserende enn noen gang, og delegatene tok neste skritt i denne retningen.