Vanvittig trafikksynder: 114 km/t i stedet for tillatte 50 km/t i Straubing!

Vanvittig trafikksynder: 114 km/t i stedet for tillatte 50 km/t i Straubing!

Det brenner for tiden i Straubing, og ikke bare i overført betydning! Politiet gjennomførte intensive fotobokskontroller på Ittlinger Strasse mellom 14. og 19. januar 2026, og resultatene er mer enn nøkterne. I alt 469 trafikanter ble oppgitt under disse kontrollene, hvorav 171 mottok melding og 298 mottok advarsel. Det som fanger spesielt oppmerksomheten er den raskeste trafikksynderen, som kjørte i hele 114 km/t, selv om kun 50 km/t er tillatt på denne strekningen. Det får deg til å sette deg opp og legge merke til det, ikke sant? Politiet blir møtt med dette veritable fartsvanviddet med et klart mål: å øke trafikksikkerheten og unngå ulykker, som idowa.de beskriver i detalj.

Hastighetsovervåking er viktig i Tyskland og Østerrike. Den brukes til å kontrollere høyeste tillatte hastighet på offentlige veier, selv om ansvaret er regulert forskjellig i de forskjellige føderale statene. Her til lands er det vanligvis politi og regionale tilsynsmyndigheter som har ansvaret for trafikkovervåkingen. Det er ordenskontorene som har ansvar for overvåking innenfor tettsteder, mens politiet utfører kontroll utenfor områder. Dette vises tydelig av Wikipedia.

Tekniske detaljer for hastighetsovervåking

Ulike måleteknologier brukes i hastighetsovervåking, fra radar og lasere til lysbarrierer og videokameraer. Bruken av radar fungerer for eksempel etter dopplereffekten og kan være både stasjonær og mobil. I Tyskland er frekvensbånd som Ka-bånd og K-bånd spesielt vanlige for radarmålinger. Disse enhetene tilbyr også ulike målealternativer, inkludert gjennomsnittshastighetskontroller mellom to punkter, som utføres ved hjelp av lysbarrierer. Teknologien har utviklet seg enormt gjennom flere tiår, og det er spennende å se hvor mange forskjellige systemer som er i bruk i dag, som beskrevet av Wikipedia.

Men det er ikke bare farten som er i fokus. Kritikere av fartshåndhevelse innvender også at økonomiske interesser ofte kan være i spill. Inntekter fra bøter går til syvende og sist inn i offentlige budsjetter og dekker kostnadene ved overvåking. I München, for eksempel, ble det generert et inntektsvolum på 5 til 10 millioner euro fra 85 233 fartsovertredelser i løpet av ett år. Dette reiser det spennende spørsmålet: Tjener fotobokser virkelig sikkerhetsformål eller er de mer en inntektskilde? Dette dekkes også av Wikipedia.

Samlet sett er dagens situasjon i Straubing en viktig indikasjon på hvor alvorlig myndighetene tar overholdelse av fartsgrenser. Det gjenstår å håpe at disse kontrollene ikke bare vil føre til overskudd, men også øke bevisstheten rundt trafikksikkerhet. Trafikantene bør være klar over at slike tiltak ikke bare er til kontrollformål, men til syvende og sist kommer alle trafikanter til gode.