Psykiatriske lover under ild: Må Bayern ta tøffere grep?

Psykiatriske lover under ild: Må Bayern ta tøffere grep?

I den aktuelle debatten om innkvartering av psykisk syke kriminelle i Bayern, fokuseres det først og fremst på de nylige voldshendelsene, som nådde fatale proporsjoner. En psykiater fra Würzburg, Dominikus Bönsch, som medisinsk direktør ved Senter for psykisk helse og leder for Lohr distriktssykehus, uttrykker sin bekymring for den nåværende juridiske situasjonen. Det som er spesielt bekymringsfullt er det faktum at gjerningsmennene til knivangrepene i Würzburg og Aschaffenburg ikke kunne bli permanent innkvartert på psykiatriske sykehus på grunn av det eksisterende juridiske rammeverket, som Borkener Zeitung rapporterer.

Den første hendelsen, som skjedde 25. juni 2021, kunne ikke vært mer alvorlig: en psykisk syk somalier angrep tilfeldig forbipasserende i Würzburg og forårsaket tre dødsfall og ni skader. Han ble innlagt til psykiatrisk behandling på ubestemt tid i juli 2022. Den andre hendelsen skjedde 22. januar 2025 i Aschaffenburg, der en afghaner drepte en to år gammel gutt og en 41 år gammel mann med kniv og skadet tre andre personer alvorlig. Bakgrunnen er sammensatt, da gjerningsmannen ble behandlet flere ganger av psykiatrisk sykehus før angrepene og tilsynelatende også brukt narkotika. Et sikkerhetstiltak mot ham vil begynne 16. oktober i Aschaffenburg regionale domstol.

Juridiske hull og nødvendige endringer

Dominikus Bönschs vurdering er umiskjennelig: Han kritiserer den bayerske loven om psykisk helsehjelp (PsychKHG) og kaller regelverket for videre behandling av pasienter problematisk. Hindret for tilrettelegging er ganske lavt, mens kravene til tvungen behandling er betydelig høyere. Statsminister Markus Söder kunngjorde konsekvenser etter hendelsene ved å erklære at han ønsket å «herde» PsychKHG. Men det gjenstår fortsatt konkrete skritt mot implementering. Dette er også rapportert av n-tv.

I lys av problemene ba den bayerske innenriksministeren Joachim Herrmann om en gjennomgang av utskrivningskriteriene fra psykiatriske sykehus. Denne situasjonen er alarmerende, siden rundt 20 000 personer legges inn i psykiatrisk behandling hvert år, og rundt 8 000 anses å være en fare for andre. Den siste påståtte angriperen hadde en juridisk verge og fikk medisiner for sin psykiske lidelse. Ideen om å deportere utenlandske kriminelle direkte fra psykiatriske sykehus diskuteres også.

Offentlige reaksjoner og utsikter

Hendelsene i Würzburg og Aschaffenburg har gjenopplivet den offentlige diskusjonen om sikkerhet og juridiske rammer for å innkvartere psykisk syke mennesker. Presset på politiske beslutningstakere øker for å finne løsninger som møter både samfunnets interesser og behovene til de berørte. I en tid hvor intet mindre enn sikkerhet og lover står på spill, har de ansvarlige nå en plikt til å utvikle bærekraftige reguleringer. Debatten om reformen av PsychKHG vil helt sikkert ta litt tid og bør også følges nøye i Köln.