ArcelorMittal stopper klimaendringene: Bremen lider av stålkrise!

ArcelorMittal stopper klimaendringene: Bremen lider av stålkrise!

ArcelorMittals planer om å avkarbonisere flatstålfabrikkene i Bremen og Eisenhüttenstadt er inntil videre stoppet. Høyt T Online Økonomiske utfordringer, en ugunstig markedssituasjon og mangelen på økonomisk levedyktighet ved lav CO₂-stålproduksjon har ført til at selskapet har tatt avstand fra sine opprinnelige mål. Dette er et stort tilbakeslag både for regionen og for ønsket omlegging mot mer bærekraftige produksjonsmetoder.

Avgjørelsen kommer etter at Bremen-senatet lovet rundt 250 millioner euro for å støtte prosjektet. Ordfører Andreas Bovenschulte uttrykte sin skuffelse og beskrev avgjørelsen som et "alvorlig slag for Bremen som forretningssted og dets ansatte."

Teknologisk visjon og statlig støtte

Kontrakten med den føderale regjeringen ba opprinnelig om at byggingen skulle starte innen juni 2025, inkludert bygging av direkte reduksjonsanlegg og lysbueovner, som ville kombinere bruken av hydrogen og fornybar elektrisitet. Planlagt statlig finansiering på 1,3 milliarder euro vil imidlertid ikke bli brukt, noe som kompliserer planene ytterligere.

Det føderale departementet for økonomiske saker og klimabeskyttelse (BMWK) fastslo at EU-kommisjonen hadde godkjent statsstøtte til avkarbonisering i Bremen og Eisenhüttenstadt. Et støtteprogram på milliarder dollar ble lansert for å oppmuntre industrien til å bruke hydrogen riktig. "DRIBE2"-prosjektet ble ansett som en sentral byggestein for transformasjonen, med mål om å spare over 70 millioner tonn CO₂ innen 2041 og var forventet å produsere rundt 135 000 tonn fornybart hydrogen per år.

Internasjonal konkurranse og fremtiden til stålindustrien

I en større sammenheng er stålindustrien i Tyskland under press: Høye strømpriser og sterk konkurranse fra billigere import fra Kina fortsetter å sette innenlandsk produksjon under press. Høyt Oliver Wyman En vellykket transformasjon av industrien kan imidlertid innlede en økonomisk-økologisk suksesshistorie som posisjonerer Tyskland som en global pioner innen stål med lavt CO₂. En slik endring ville ikke bare være en fordel for miljøet, men kunne også styrke det teknologiske lederskapet til tyske selskaper og bidra til stabiliteten i den nasjonale økonomien.

Å opprettholde klimamålene er fortsatt et sentralt anliggende for ArcelorMittal, selv om selskapet ser vanskeligheter med å nå CO₂-målene innen 2030. Lyddemperen for disse ambisiøse planene fører til følgende spenningsområde: Behovet for en økonomisk levedyktig modell for CO₂-reduksjon er fortsatt i tvil, spesielt hvis forutsetningene for konverteringen av strøm er avhengig av konkurransedyktige strømpriser og rikelig med hydrogen. For tiden er hydrogen fortsatt en knapp og dyr ressurs.

Til syvende og sist gjenstår det å se om ArcelorMittal kan sette en ny kurs for å gjøre stålproduksjonen mer miljøvennlig – og om de politiske og økonomiske forholdene tillater dette.