Bremerhaven: Forskere avliver myten om arktisk is!

Bremerhaven: Forskere avliver myten om arktisk is!

I en overraskende vri har forskere ved Alfred Wegener Institute (AWI) i Bremerhaven stilt spørsmål ved en antagelse om Arktis som lenge ble antatt å være sann. Hvordan t på nett rapportert, viste nye data at Arktis ikke hadde en kontinuerlig, massiv ishylle under de kaldeste istidene. Dette er et bemerkelsesverdig funn som kan revolusjonere forståelsen av klimatiske forhold i Arktis.

Studien, som også ble støttet under den nylige ekspedisjonen til forskningsisbryteren Polarstern, fant at Arktis var dekket av sesongmessig sjøis selv under ekstremt kalde perioder de siste 750 000 årene. Tilsynelatende var det alltid deler av åpent vann, noe som tilbakeviser den tidligere ideen om et nesten uavbrutt isdekke. Jochen Knies, hovedforfatter av studien, bemerker at selv om sporadiske kortlivede ishyller kan ha eksistert lokalt, var det ikke et gigantisk isdekke.

Ny innsikt gjennom sedimentanalyse

For å nå disse resultatene tok forskerne sedimentkjerner fra havbunnen i det sentrale Polhavet og Yermak-platået nord for Svalbard. Disse kjernene inneholdt kjemiske spor av alger som levde i havet gjennom sesongene. Spesielt var molekylet IP25, som produseres av alger under sesongens sjøis, regelmessig påviselig. Dette antyder at havis utvidet seg og trakk seg tilbake dynamisk med årstidene, og gir en nøkkelpekepinn til situasjonen i Arktis.

I tillegg brukte teamet en jordsystemmodell med høy oppløsning for å simulere klimatiske forhold under to ekstreme kuldeperioder. Disse simuleringene bekrefter resultatene av sedimentanalysene: varmt atlantisk vann strømmet også inn i Arktis under istidene, og gjorde deler av havet isfritt. Disse forskyvningene førte også til dannelsen av sprekker og åpne rom i isen, noe som slapp lys inn i vannet og skapte habitater.

Påvirkning på fremtidige klimamodeller

Resultatene av denne forskningen er ikke bare viktige for å forstå tidligere klimasykluser, men har også implikasjoner for fremtidige klimaspådommer. Det faktum at Arktis for tiden varmes opp med mer enn det dobbelte av den globale gjennomsnittshastigheten er alarmerende, da dette vil ha en betydelig innvirkning på isdekket og havdynamikken. En bedre forståelse av disse prosessene kan bidra til å utvikle mer presise modeller for fremtidige endringer, som f.eks AWI representerer.

Et annet team på 50 forskere starter denne uken en to-måneders ekspedisjon i Arktis for å samle inn data om virkningene av klimaendringer. Hvordan daglige nyheter rapportert, fører ruten til isbryteren «Polarstern» vestover forbi Spitsbergen mot Nordpolen. Målet med denne ekspedisjonen er å studere tykkelsen på havis under sommersmelting for å trekke ytterligere konklusjoner om effekten av global oppvarming.

Denne forskningen er derfor avgjørende for å fremme vår forståelse av de komplekse interaksjonene i et av planetens sårbare økosystemer og for å gi et solid grunnlag for fremtidige klimamodeller.