USA i autoritarisme: Daase advarer mot fare for NATO!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

24. juni 2025 kommenterer konfliktforsker Christopher Daase USAs og NATOs rolle i nåværende militære spenninger.

Am 24.06.2025 äußert Konfliktforscher Christopher Daase zur Rolle der USA und NATO in aktuellen militärischen Spannungen.
24. juni 2025 kommenterer konfliktforsker Christopher Daase USAs og NATOs rolle i nåværende militære spenninger.

USA i autoritarisme: Daase advarer mot fare for NATO!

Midt i høye internasjonale spenninger og kommende NATO-møter presser konfliktforsker Christopher Daase fra Frankfurt på for å få en nærmere titt på de internasjonale juridiske implikasjonene av de nylige amerikanske militærangrepene mot Iran. I følge Daase kan disse angrepene ikke bare tolkes som en voldelig opptrapping, men også som en «ytterligere byrde» for NATO. Forskeren sier at Europa seriøst må spørre seg selv i hvilken grad USA faktisk representerer europeiske interesser, spesielt under Trump-administrasjonen, som han beskriver som autoritær. Daase advarer raskt om de langsiktige konsekvensene av forebyggende kriger og ser et økende gap mellom verdiene til amerikanere og europeere.

Som [Tagesschau.de](https://www.tagesschau.de/ausland/ Amerika/us-attack-voelkerrecht-100.html) rapporterer, var de amerikanske angrepene eksplisitt rettet mot iranske atomanlegg. USAs president Trump og forsvarsminister Pete Hegseth beskrev operasjonene som «veldig vellykkede» og en «overveldende suksess». Det er imidlertid klar kritikk fra folkerettseksperter: Angrepene kan neppe rettferdiggjøres folkerettslig, da FN-pakten forbyr militære angrep uten en umiddelbar trussel. Jochen von Bernstorff, en anerkjent folkerettsekspert, beskrev de amerikanske angrepene som «klart ulovlige». Det er også interessant at flertallet av internasjonale advokater ikke ser Israels rett til selvforsvar mot Iran, selv om amerikanerne ofte bruker dette argumentet.

NATO og folkeretten i fokus

Debatten om NATO er ikke ny. Historisk sett har medlemslandene gjentatte ganger måttet forholde seg til spørsmålet om militære intervensjoner og deres rettslige grunnlag. bpb.de beskriver utfordringene som har oppstått for NATO siden slutten av den kalde krigen. I løpet av denne tiden har rammebetingelsene endret seg fundamentalt og mange av de tradisjonelle konfliktene er erstattet av nye, mer komplekse problemstillinger. Behovet for et klart internasjonalt rettslig grunnlag for militære engasjementer er nå mer eksplosivt enn noen gang og kan sette den internasjonale orden i fare dersom den ikke opprettholdes.

Daase uttrykker lave forventninger til det kommende NATO-toppmøtet i Haag og tror ikke at USA vil bekrefte sine NATO-forpliktelser på nytt. For ham ville det vært en suksess om det ikke brøt ut en skandale på møtet. Hans vurdering gjenspeiles også i den bredere diskusjonen om USAs rolle i NATO, som han mener ønsker å reduseres på sikt. Europa står derfor overfor utfordringen med å styrke sine egne forsvarsevner.

Et annet aspekt som ikke kan mangle i den aktuelle diskusjonen er den truede erosjonen av USAs myke makt. Ettersom det globale samfunnet fortsetter å kjempe med konsekvensene av USAs politikk, dukker det opp et bilde som ikke bare påvirker forholdet mellom NATO-partnere, men som også setter spørsmålstegn ved den globale sikkerhetsarkitekturen. Daase advarer om at Trumps politikk kan fremskynde USAs globale politiske tilbakegang, som blir fulgt nøye med i andre deler av verden, spesielt i Moskva.

Samlet sett er det klart at konflikten om Iran kan få vidtrekkende effekter på internasjonale relasjoner og stabilitet i Europa. Det gjenstår å se hvordan NATO og dets medlemmer vil reagere på utviklingen og om de vil være i stand til å forsvare sine felles verdier og interesser.