Følelser i demokratiet: Hvordan de deler samfunnet vårt!

Følelser i demokratiet: Hvordan de deler samfunnet vårt!

Den 2. november 2025 fant det spennende forumet til Hersfeld-Rotenburg Future Academy sted i forsamlingssalen til Klinik am Hainberg. Temaet for denne begivenheten, med tittelen "Defensivt demokrati", var intet mindre enn påvirkningen fra medieutdanning og sosiale institusjoner på polariseringen i samfunnet vårt. Emeritusprofessor prof. dr. Ernst-Dieter Lantermann fra Kassel ledet diskusjonen med sitt foredrag "Fornuftens kapitulasjon i et overveldet samfunn - når tenking og handling kommer under ledelse av ekstreme følelser".

Over 80 gjester, inkludert studenter og engasjerte borgere, hadde på forhånd samlet seg rundt temaene opprettholde tillit og fornuft i en stadig mer følelsesladet verden. Lantermann belyste ikke bare hvordan man skal håndtere usikkerhet, men også utfordringene ved å søke etter identitet i dagens ofte overveldende levekår. Spesielt interessant var hans referanse til forskjellen mellom «kald» og «varm» tenkning og sosiale mediers rolle i dette. Disse plattformene, ifølge Lantermann, vekker ekstreme følelser og setter rasjonalitet i fare gjennom oppfattede sannheter, som Hersfelder Zeitung rapporterer.

Elevmedvirkning og emosjonelle problemer

Deltakere fra Democracy AG ved Obersberg modellskole, som Zoé Fischer og Lucy Landefeld, bidro også til arrangementet ved å ta opp emosjonelle temaer fra skolesammenheng. Joachim Lindner og Andrea Budde understreket viktigheten av gruppeterapi, mens Karsten Vollmar, skolesjef, tok opp vanskene ungdom har med å skille mellom sannhet og virkelighet. Publikum ble supplert med refleksjoner fra Aaron Wild, en dedikert student, som fremhevet den emosjonelle argumentasjonen i politiske diskusjoner.

Lantermanns utfordring til de fremmøtte var klar: emosjonaliseringen av demokrati og politisk diskurs må anerkjennes og rettes i positive retninger. Dette kan skje gjennom den aktive rollen til sosiale institusjoner som kan tilfredsstille innbyggernes følelsesmessige behov, ikke bare i krisetider, men også i den daglige samfunnsopplæringen.

Sosiale medier og dens doble rolle

I sammenheng med medieundervisning kan ikke sosiale mediers innflytelse ignoreres, spesielt når man vurderer utviklingen de siste tiårene. Sosiale medier har blitt populært siden årtusenskiftet, og lar brukere lage og dele innhold og nettverk. Det er imidlertid et spenningsområde: Mens sosiale medier kan fremme politisk mobilisering, advarer kritikere om en fragmentering av samfunnet. Ifølge en artikkel fra Federal Agency for Civic Education er det store forskjeller i bruken av disse plattformene. Blant 14 til 29 åringer bruker 88 % sosiale medier ukentlig – en klar indikasjon på deres sentrale rolle i politisk oppfatning, spesielt blant førstegangsvelgere i den føderale valgkampen i 2021.

Likevel gjenstår spørsmålet om hvordan kulturelle og sosiale områder kan samles. Utfordringen ligger i å fremme mediekunnskap og regulere og overvåke politisk innhold på sosiale medier. Større utdanning og ansvarlighet kan hjelpe innbyggerne til å danne politiske meninger. En viktig innsikt fra Lantermanns bemerkninger er ikke å demonisere den emosjonelle diskursen i demokratiet, men å aktivt forme den.

Samlet sett viser forumet at det er et presserende behov for å ta tak i ekstreme følelser og deres innflytelse på demokratiet. Aktiv deltakelse fra alle generasjoner er avgjørende for å opprettholde fornuften i politisk diskusjon.