Sterbfritz planlegger et minnesmerke for Holocaust-ofre og falne landsbyboere
CDU-parlamentsmedlem Johannes Wiegelmann besøkte det planlagte Holocaust-minnesmerket i Sterbfritz, som hedrer 32 jødiske ofre.

Sterbfritz planlegger et minnesmerke for Holocaust-ofre og falne landsbyboere
Den 15. august 2025 fant et viktig møte sted i Sterbfritz. Landsbyforeningen «Starwetz lever!» og Sterbfritz lokalstyre er forpliktet til å bygge et minnesmerke og læringssenter på forplassen til den evangeliske kirke. Målet med dette minnesmerket er å holde liv i minnet om 32 jødiske borgere som ble myrdet i Holocaust, samt landsbyboere som døde i andre verdenskrig. Som [gnz.de](https://www.gnz.de/lokales/main-kinzig-kreis/bergwinkel/cdu-bundestagsgesetzer-johanne s-wiegelmann-besøkte-holocaust-gedenkstaette-denkmal-in-sinntal-FZL7KQL3WNBJRIYEBMKBHCJF6Q.html) rapporter, Johannes Wiegelmann, CDU-medlem i Forbundsdagen, og Günter Frenz diskuterte prosjektet med plankomiteen for å diskutere de neste trinnene.
Minnesmerket er delt inn i tre områder. Først er det "Community Square", som er ment å symbolisere fredelig sameksistens mellom kristne og jøder. "Square of Destruction" vil inneholde en liste med 122 navn – 90 falne landsbyboere og 32 Holocaust-ofre – og vil bli visualisert ved hjelp av stålstenger og sandsteinsblokker. Til slutt er «Place of Approach» ment å gi rom for pause og refleksjon og inkluderer en sti laget av eikeplanker som peker på jernbanens rolle. Ifølge dokumentasjonen i bygdekrønikken er mange skjebner allerede registrert på nett og skal nå også synliggjøres i bybildet.
Holocaust og dets konsekvenser
Holocaust, også kjent som Shoah, var det systematiske drap på omtrent seks millioner europeiske jøder av Nazi-Tyskland mellom 1941 og 1945. Denne perioden var preget av ufattelige lidelser og brutale drapsmetoder, inkludert masseskyting og bruk av gassovner i utryddelsesleire som Auschwitz og Treblinka. Wikipedia uttaler at flertallet av den jødiske befolkningen i Europa, spesielt i det østlige Polen, ble berørt og store deler av det jødiske samfunnet ble utslettet.
Det er også kjent at den nazistiske antisemittiske politikken, som startet i 1933, innebar nøye planlagt og omfattende diskriminering. Disse inkluderte lover som Nürnberg-lovene av 1935, som ekskluderte jøder fra sivile rettigheter, samt antisemittisk propaganda som førte til utbredt sosial konsensus. Som Britannica beskriver, ble denne prosessen ledsaget av brutale voldshandlinger, pogromer og etablering av ghettoer.
Minnes og minnes
Minnesmerket i Sterbfritz har ikke bare som mål å komme over fortiden, men også å skape et sted for læring. I Sterbfritz er det foreløpig ingen navneplater for de lokale falne soldatene fra andre verdenskrig eller de jødiske ofrene for Holocaust. Dette gapet bør nå lukkes ved å slå sammen begge gruppene i et samlet utkast. Prisen for minnesmerket er rundt 130 000 euro. En del av denne summen er allerede samlet inn gjennom donasjoner og fordelskampanjer.
Konseptet ble vurdert spesielt positivt av Dr. Josef Schuster, presidenten for Sentralrådet for jøder, som understreket viktigheten av slike minnesteder for samfunnet. Johannes Wiegelmann planlegger også å presentere prosjektet for statsminister for kultur Wolfram Weimer for å få ekstra støtte. Det er avgjørende at slike initiativ fremmes for å skape sterk bevissthet om fortidens lærdommer og for å motvirke en gjenoppblomstring av antisemittisme.