Ny stemmelov i Hessen: D’Hondt-rettssaken skaper begeistring!

Ny stemmelov i Hessen: D’Hondt-rettssaken skaper begeistring!

Forberedelsene til det hessiske lokalvalget 15. mars 2026 er i full gang, og det er mye å diskutere. Den nye plasstildelingsprosedyren, d'Hondt-prosedyren, vil være grunnlaget for tildelingen av mandater i kommunene og distriktsstyrene i stedet for Hare/Niemeyer-systemet som hittil er brukt. Denne avgjørelsen, som ble tatt i delstatsparlamentet i Wiesbaden 27. mars 2025, har allerede skapt heftige debatter. Mens den svart-røde koalisjonen av CDU og SPD stemte for reformen, avviste opposisjonsfraksjonene, inkludert De Grønne, AfD og FDP, endringsforslaget ettertrykkelig.

Overgangen til d'Hondt-metoden, som har vært hyppig brukt i tysk valglov siden 1945, reiser en rekke spørsmål. Denne divisormetoden deler partienes stemmer med en fortløpende opptelling (1, 2, 3, ...) og fordeler setene i henhold til de høyeste oppnådde tallene. Kritikere er enige om at denne valgmetoden har en tendens til å favorisere større partier. Marburgs grunnlovsadvokat Hans-Detlef Horn husker at prosedyren noen ganger kan føre til forvrengninger og sette valglikhet i fare. Han etterlyser derfor en helhetlig gjennomgang av de eksisterende valglovbestemmelsene.

Valglov i overgang

Overgangen fra Hare/Niemeyer-metoden, som har vært brukt i Hessen siden 1981 og er basert på en annen regnemetode, til d'Hondt-systemet har skapt stor debatt blant den politisk interesserte offentligheten. Under Hare-Niemeyer-metoden ble stemmene multiplisert og deretter delt på antall seter, noe som tidligere tillot mer proporsjonal representasjon. D'Hondt-systemet kan nå føre til at bare 11 grupper blir representert i Frankfurter Römer i stedet for 16, som innenriksminister Roman Poseck (CDU) melder. Dette kan redusere fragmenteringen av parlamentene, understreker Poseck. Men mange stemmer advarer om at dette kan redusere innflytelsen fra mindre partier ytterligere, noe som oppleves som en trussel mot demokratiet.

Den føderale konstitusjonelle domstolen påpeker også at stemmerettsbestemmelser ikke for alltid er ufarlige. Reaksjonene på reformen er derfor delte: På den ene siden er det regjeringen som ønsker å forbedre funksjonaliteten til lokal representasjon; på den annen side er det kritikere som frykter at mindre partier vil bli forfordelt og vurderer rettslige skritt. FDP har allerede anlagt søksmål mot reformen. Frykten din er ikke ubegrunnet. Det har vært eksempler tidligere hvor partier oppnådde dårligere resultater enn sin andel av stemmene på grunn av bruken av d'Hondt-prosedyren.

Utsiktene til kommunevalget

15. mars 2026 vil det bli klart om risikoene knyttet til d'Hondt-prosedyren faktisk vil materialisere seg. Forskere og valgloveksperter følger spent med på utviklingen, fordi avgjørelsen fra Hessian State Court, som vil være avgjørende for den endelige implementeringen av reformen, blir sett på som en matematisk utfordring. Til syvende og sist er det viktig å opprettholde balansen mellom større og mindre partier, samtidig som parlamentene fungerer.

Samlet gjenstår det å se hvordan de politiske strukturene vil utvikle seg etter reformen og om velgerne faktisk vil finne en tydelig og pålitelig representasjon av sine interesser ved valgurnen. De kommende månedene lover mye spenning og kan bli avgjørende for det politiske landskapet i Hessen.