Ny stemmerett i Hesse: D’Hondt -prosedyre forårsaker spenning!

Ny stemmerett i Hesse: D’Hondt -prosedyre forårsaker spenning!

Forberedelsene til det hessiske lokalvalget 15. mars 2026 er i full gang, og det er mye å diskutere. Den nye sitteprosessen, D’Hondt -prosedyren, vil være grunnlaget for tildeling av mandater i lokalsamfunnene og distriktsdagene i stedet for hare/niemeyer -systemet som er brukt så langt. Denne avgjørelsen, som ble tatt i statsparlamentet i Wiesbaden 27. mars 2025, har allerede forårsaket opphetede debatter. Mens den svarte og røde koalisjonen av CDU og SPD stemte for reformen, avviste opposisjonsfraksjonene, inkludert greenene, AFD og FDP, endringen av loven.

Overgangen til D’Hondt -prosedyren, som har blitt brukt i tysk stemmerett siden 1945, reiser en rekke spørsmål. Denne divisorprosedyren deler partenes stemmer ved en pågående telling (1, 2, 3, ...) og gir setene i henhold til de høyeste antall oppnådd. Kritikere er enige om at denne valgmetodikken har en tendens til å favorisere større partier. Den konstitusjonelle advokaten fra Marburg Hans-Detlef husker at prosedyren noen ganger kan føre til forvrengninger og sette likestillingen i å stemme. Derfor etterlyser han en omfattende gjennomgang av de eksisterende valglovsbestemmelsene.

Verdi rett i endring

Overgangen fra Hare/Niemeyer -prosedyren, som har blitt brukt i Hesse siden 1981 og er basert på en annen beregningsmetode, mot D’ Hondt -systemet, har forårsaket store diskusjoner i den politisk interesserte offentligheten. Stemmene ble multiplisert under hare-niemeyer-prosedyren og deretter delt på antall seter, noe som muliggjorde en mer proporsjonal representasjon i fortiden. D’ Hondt -systemet kan nå føre til at bare 11 grupper er representert i Frankfurts Römer i stedet for 16, som innenriksminister Roman Poseck (CDU) melder. Dette kan redusere fragmenteringen av parlamentene, understreker Poseck. Imidlertid advarer mange stemmer om at dette kan redusere påvirkningen fra mindre partier, som oppfattes som en fare for demokratiet.

Den føderale konstitusjonelle domstolen påpeker også at avstemningsbestemmelsene ikke er for alltid ufarlige. Reaksjonene på reformen er derfor delt: På den ene siden er det regjeringen, som ønsker å forbedre funksjonaliteten til lokal representasjon; På den annen side er det kritikere som frykter at mindre partier vil bli vanskeligstilte og vurderer rettslige skritt. FDP har allerede anlagt søksmål mot reformen. Frykten din er ikke grunnløs. Det har vært eksempler i det siste hvor parter oppnådde dårligere resultater enn deres andel av avstemningen på grunn av bruken av D'Hondt -prosedyren.

Utsiktene til lokalvalget

15. mars 2026 vil det bli vist om risikoen som er assosiert med D’Hondt -prosedyren faktisk vil oppstå. Vitenskap og stemmerettighetseksperter observerer ivrig utviklingen, fordi avgjørelsen fra Hessian State Court, som vil være kritisk for den endelige implementeringen av reformen, blir sett på som en matematisk utfordring. Det er tross alt viktig å opprettholde balansen mellom større og mindre partier, samtidig som funksjonaliteten til parlamentene samtidig skal fremmes.

Totalt sett gjenstår det å se hvordan de politiske strukturene utvikler seg i henhold til reformen og om velgerne: inne i urnene faktisk vil finne en klar, pålitelig representasjon av deres interesser. De kommende månedene lover mye spenning og kan være avgjørende for det politiske landskapet i Hesse.