AfD-politiker legger ut falskt bilde av kansler – håndtrykkskandale!

AfD-politiker legger ut falskt bilde av kansler – håndtrykkskandale!

Med de falske nyhetene som spres på sosiale medier, blir ting villere. En hessisk AfD-politiker Johannes Marxen la ut et redigert bilde på Facebook som viser hans parlamentariske gruppekollega Gerhard Schenk med kansler Friedrich Merz (CDU). Innlegget hevdet at det var et «håndtrykk fra kansleren», et bilde som traff mange. Men det ble raskt klart at sladder ikke viser hele bildet. Høyt East Hessen News Bildet var falskt og ble ikke tatt på Hessenfest, selv om Merz faktisk var der.

Originalbildet viser kansleren med Ukrainas president Volodymyr Zelensky, som ble tatt i slutten av 2024. Her ble det laget en uheldig montasje: Schenk ble ganske enkelt byttet med Zelenskyj. Robert Lambrou, lederen av AfDs parlamentariske gruppe, bekreftet at Merz tok hånden til Schenk, noe som kan bevises av vitner. Innlegget var imidlertid i utgangspunktet uakseptabelt og ble slettet bare noen timer etter publisering. Marxen svarte kun indirekte på kritiske spørsmål før han kastet inn håndkleet og fjernet bildet fra perrongen.

En sak for mediekunnskap

Disse hendelsene viser nok en gang hvor viktig det er å forholde seg kritisk til informasjon på sosiale medier. Da Alice Weidel, den føderale styrelederen i AfD, tidligere beskrev Merz som en «løgnaktig kansler», fortsatte bordene å svinge. Spredningen av falske nyheter og tilhørende feilinformasjon og desinformasjon er saker som er til stede ikke bare på den politiske arenaen, men overalt. Høyt bpb Fake news har ofte spesielt stor gjennomslagskraft, spesielt hvis de berørte har liten tillit til politiske og medieinstitusjoner.

Disse bekymringene har blitt spesielt sterkere siden valget av Donald Trump i 2016 og Brexit-avstemningen. Nyheter som har gått viralt påvirker ikke bare dannelsen av politiske meninger, men også det sosiale klimaet. En sikker følelse av sannhet kreves for å redusere påvirkningen av desinformasjon på sosiale medier. Studier viser at mindre enn 1 % av innholdet på Internett er klassifisert som falske nyheter, noe som ikke betyr at resten av informasjonen er pålitelig.

Avklaring er nødvendig

For å motvirke dette er initiativ for å fremme mediekunnskap av stor betydning. For eksempel har EU lansert programmet "EU vs. Disinfo". Slike programmer er ment å gi en slags «vaksinasjon» mot falske nyheter, å gjøre innbyggerne oppmerksomme på farene ved desinformasjon og å utstyre dem med de nødvendige verktøyene. I en tid hvor all informasjon kan formidles med lynets hastighet, er det viktig å ta et kritisk blikk på informasjonen som mottas.

Denne publikasjonen gjør det klart at ikke alt som sirkulerer på Internett er sant. Falske nyheter, som tilfellet med Johannes Marxen viser, er en utfordring for det nye medielandskapet og krever en grunnleggende nytenkning av hvordan vi håndterer informasjon.