Akuttmottak i Bad Arolsen: Klinikk setter opp intensivavdeling!

Akuttmottak i Bad Arolsen: Klinikk setter opp intensivavdeling!

Bad Arolsen-klinikken har varslet at de vil slutte med intensiv- og akuttbehandling ved utgangen av første kvartal 2026. Denne beslutningen, som ble koordinert med delstaten Hessen, er ikke bare en organisatorisk endring, men har snarere vidtrekkende konsekvenser for medisinsk behandling i landlige områder. Årsaken til dette trinnet er det lave antallet akuttpasienter og den akutte mangelen på spesialistpersonell. Som et resultat av dette vil også legevaktsturer til klinikken i bydelen Waldeck-Frankenberg bli stanset. Bibliomed Manager melder at klinikken ønsker å satse mer på omsorg for eldre i fremtiden.

Men denne utviklingen skaper bekymring blant befolkningen i regionen. Særlig den statlige helsearbeidsgruppen til Venstre Hessen uttrykker sterk kritikk. Jan Kersting, talsmann for Venstre LAG Helse, varsler massive konsekvenser for akutthjelpen. Lengre reiser til klinikker lenger unna kan potensielt være livstruende. Christiane Böhm, talskvinne for Venstre-LAG, understreker også at de planlagte kuttene representerer et farlig vendepunkt og setter lokal forsyning i fare. Venstre Hessen etterlyser derfor bindende forsyningsstandarder for distriktene.

Helsevesen i omstilling

De siste årene har flere klinikker eller deler av dem blitt stengt i Hessen. Et eksempel fra regionen viser nedleggelse av sentral legevakt og intensivmedisin ved Bad Arolsen sykehus, som er planlagt til 31. mars 2026. Disse endringene kan ytterligere forverre de allerede anspente forholdene for akuttmottaket, slik Venstre slår fast.

I tillegg følger sykehusreformen en landsomfattende trend: Sykehusene er i en kritisk økonomisk situasjon på grunn av økende material- og personalkostnader. I 2026 vil det mangle rundt seks milliarder euro i helsevesenet, noe som vil komplisere situasjonen ytterligere. Den planlagte sykehusreformen, som tar sikte på å reformere finansieringsmodellen og øke spesialiseringen av klinikkene, vil imidlertid kunne føre til at pasienter må akseptere lengre reiser til spesialiserte fasiliteter. Deutschlandfunk Nova melder at dette også gjelder blant annet akuttreformen som skal redusere overbefolkningen i akuttmottakene.

Overbelastet pleiepersonell og en usikker fremtid

En sykepleier, hvis uttalelser understreker at situasjonen haster, beskriver overbelastningen på avdelingen hans: fire sykepleiere til 16 pasienter – en håpløs situasjon som i stor grad påvirker kvaliteten på omsorgen. Til tross for utfordringene håper han på nye løsninger gjennom reformen. Deutschlandfunk Nova sier videre at reformen først trer i kraft etter en avstemning i Forbundsdagen og Forbundsrådet rundt årsskiftet 2024/2025, men at de reelle effektene først kunne merkes år senere.

Diskusjonen om sykehusreformen reiser spørsmål som absolutt må tas opp av politikerne. Eldre mennesker, kronisk syke og personer uten egen bil lider særlig av skiftende helsetjenester. I denne vanskelige situasjonen kan vi bare håpe at de ansvarlige vil vise god hånd for å sikre tilstrekkelig helsehjelp i fremtiden.