Demokrati i fare? Steffen Mau advarer mot polarisering!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Steffen Mau har ledet Max Planck-instituttet i Göttingen siden oktober 2025 og diskuterer sosial polarisering og demokrati.

Steffen Mau leitet seit Oktober 2025 das Max-Planck-Institut in Göttingen und diskutiert gesellschaftliche Polarisierung und Demokratie.
Steffen Mau har ledet Max Planck-instituttet i Göttingen siden oktober 2025 og diskuterer sosial polarisering og demokrati.

Demokrati i fare? Steffen Mau advarer mot polarisering!

I et innsiktsfullt intervju belyser sosiolog Steffen Mau hvilke utfordringer vårt demokrati står overfor for tiden. Som ny leder for Max Planck-instituttet i Göttingen og medlem av den føderale regjeringens rådgivende råd for integrering og migrasjon, har Mau gjort noen relevante observasjoner. Han påpeker at sosiale skillelinjer ikke er så uttalte som det ofte hevdes. Faktisk er det en "stille midte" som ofte trekker seg tilbake i overopphetede diskusjoner. Dette er spesielt relevant når man ser på utviklingen de siste årene, der polariseringen har økt, også på grunn av sosiale medier og partenes svakhet, melder LVZ.

Denne stille midten er et fenomen som Mau ser på som avgjørende for allmennheten. Han foreslår å styrke innbyggerrådene for å gjøre dette senteret mer synlig og forbedre offentlig kommunikasjon. Han beklager også regionale avisers død, ettersom mediepublisering er avgjørende for et fungerende demokrati. Tapet av disse plattformene kan føre til en ytterligere svekkelse av det politiske sentrum, sa Mau.

Sosiale medier: forbannelse eller velsignelse?

Sosiale medier er et tveegget sverd. De har revolusjonert måten vi forbruker og distribuerer informasjon på, og muliggjør tilkobling som var utenkelig for to tiår siden. Som Federal Agency for Civic Education beskriver, har sosiale medier potensial til å både demokratisere og fragmentere den offentlige sfæren. Mens de gir stemme til noen sosiale bevegelser, advarer kritikere om faren for feilinformasjon og den resulterende splittelsen i samfunnet.

Bruken av sosiale medier er spesielt sterk blant unge: 88 % av 14 til 29 åringer er aktive på ukentlig basis. Disse nettverkene gir ofte en plattform for ekstreme synspunkter, noe som er spesielt synlig i AfD. Partiet og dets ungdomsorganisasjon Junge Alternative er ekstremt aktive på plattformer som TikTok, noe som gjør dem til en dominerende kraft i det digitale landskapet, melder Tagesschau.

Innflytelsen på valg og meningsdannelse

Men hvor stor innflytelse har sosiale medier på velgerbeslutninger? Eksperter er uenige. Judith Möller fra Universitetet i Duisburg-Essen bemerker at påvirkningen fra sosiale medier på det føderale valget 23. februar 2026 kan være liten, mens Andreas Jungherr påpeker at meningsdannelsen er avhengig av kumulativ informasjon på lang sikt. Dette betyr at sosiale medier kanskje ikke direkte påvirker individuelle stemmebeslutninger, men det kan ha en varig innvirkning på politisk oppfatning. Det er vurderingen til Tagesschau.

Gitt denne kompleksiteten er det viktig for tradisjonelle partier å forbedre sine sosiale mediestrategier. Medieviteren Philipp Müller etterlyser at disse kanalene brukes mer for å støtte pluralistisk demokrati. Gitt den økende innflytelsen fra høyreorienterte ideologier i disse områdene, inkludert rase- og kjønnsdiskriminerende spørsmål, trenger samfunnet en god evne til å skille mellom de ulike diskusjonsarenaene. Eksperter advarer også at ureflektert rapportering om falsk informasjon kan spre den enda mer.

Utfordringen er stor, men Mau gir grunn til håp. Engasjerte innbyggere forpliktet til felles beste kan være nøkkelen til å konsolidere det politiske sentrum og styrke vårt demokrati. I denne dynamiske og ofte opphetede debattkulturen er det viktig å finne en stemme for denne tause midten og oppfordre mediefolk til å være ansvarlige med informasjonen de formidler.