Mat og identitet: Hvordan våre måltider former følelsene våre

Mat og identitet: Hvordan våre måltider former følelsene våre

Betydningen av ernæring for vår identitet og sosiale relasjoner blir ofte undervurdert. Thomas Ellrott, leder for Institutt for ernæringspsykologi ved Georg-August-universitetet i Göttingen, kaster lys over de emosjonelle aspektene ved spising. I en fersk artikkel om Göttinger Tageblatt forklarer han at ernæring ikke bare er en biologisk prosess, men også inkluderer sterke emosjonelle og sosiale komponenter. Å spise måltider sammen styrker våre sosiale bånd og representerer en viktig del av vår identitet. Ulike ernæringsstiler som vegansk, vegetarisk eller glutenfri kan også være et uttrykk for individuell tilhørighet, noe som påvirker personlige forbruksbeslutninger.

Men hvordan oppstår disse ideene? Ernæringspsykologi, som dokumentert på Wikipedia, ser på spiseatferd som en biopsykososial prosess. Dette betyr at matvalgene våre ikke bare er avhengige av sult og metthet, men også inkluderer følelsesmessige og kulturelle påvirkninger. Ellrott gjør det klart at mange mennesker definerer seg selv ved sine kostholdsvalg. Glade enheter ved bordet, som Ellrott sier, skaper minner og styrker familie- og vennskapsbånd. En tredjedel av mennesker velger visse matvarer av helsemessige årsaker, en annen tredjedel ønsker å spise sunnere, men har vanskeligheter med å implementere disse intensjonene i hverdagen.

Påvirkning av følelser og vaner

Mange følelser er knyttet til spiseatferd, som ofte virker ubevisst. Snacks skjer ofte i forbifarten, mens hovedmåltider oppfattes mer bevisst. Et viktig poeng som Ellrott tar opp er at folk ofte handler annerledes enn hva deres kunnskap tilsier. Følelser og vaner dominerer ofte spiseatferden vår. For eksempel er foreldre en avgjørende autoritet når det gjelder å modellere helseatferd hos barn. Autentisk forbrukeratferd fra foreldre kan være avgjørende for å fremme sunne spisemønstre.

Det psykologiske grunnlaget for spiseatferd er sammensatt. Trekomponentmodellen, utviklet av Volker Pudel, forklarer hvordan indre signaler som sult og metthet, ytre stimuli som utdanning og rasjonelle holdninger former spiseatferd. Stressmestring spiller også en rolle – frustrasjonspisere har en tendens til å regulere følelsene sine med mat, ofte med usunne matalternativer.

På vei til sunt kosthold

Dessverre er det enkle målet om å spise sunt en utfordring for mange. En tredjedel av befolkningen ønsker å spise sunnere, men bremses av en hektisk hverdag. Støtte fra ernæringspsykologer kan være verdifull her. Sunnere matvaner kan fremmes gjennom ulike intervensjoner som adresserer individuelle spisemønstre og emosjonelle triggere. Kognitiv atferdsterapi og sosiale støttetiltak har for eksempel vist seg å være spesielt effektive.Den nære sammenhengen mellom mental helse og spiseatferd er umiskjennelig.

Ernæringspsykologiens fremtid er lovende: den vil bidra til å forbedre den generelle helsesituasjonen og gi målrettet hjelp til de som er rammet av spiseforstyrrelser. Thomas Ellrott og teamet hans tar til orde for større bevissthet i samfunnet angående de emosjonelle og sosiale aspektene ved ernæring og understreker behovet for en helhetlig tilnærming til helsefremming.