Hamelns Quick-Imbiss forbyr sigøynerschnitzel fra menyen!

Hamelns Quick-Imbiss forbyr sigøynerschnitzel fra menyen!

Rask snackbaren i Hameln er for tiden et samtaleemne. I en tradisjonell restaurant som er elsket av et bredt spekter av kunder, er retter som kylling og currywurst med pommes frites veldig populære. Men et bestemt begrep har nylig skapt uro: "Zigeunerschnitzel". En bekymret Hameln-beboer, Sonja Weiß, stilte gjestgiveren Roland Baenisch kritiske spørsmål om bruken av dette begrepet, som av mange oppfattes som diskriminerende. Hun tok opp at dette begrepet har negative assosiasjoner og bør erstattes med et annet. Baenisch var åpen for en endring for å forhindre ytterligere konflikter. Dewezet rapporterer denne reaksjonen.

Denne debatten er ingen tilfeldighet. I følge Thomas Tews fra Central Council of German Sinti and Roma, er begrepet "sigøyner" klassifisert som rasistisk av flertallet av Sinti og Roma. Historisk sett ble begrepet ofte brukt for å rettferdiggjøre diskriminering og forfølgelse, spesielt under nazitiden. Saken har også fått gjennomslag i det store samfunnet, særlig etter et mye omtalt talkshow der reaksjoner på sentralrådets uttalelse ble møtt med avslag. Gjestenes reaksjoner på innsigelsene ble oppfattet som ufølsomme og krenkende. Verden forklarer den nåværende sosiale situasjonen.

Et skritt i riktig retning

Roland Baenisch er klar på at han vokste opp med begrepene og ikke mente dem negativt. Likevel viser han en vilje til å tilpasse seg – en positiv utvikling som også ble ønsket velkommen av Katja Güse-Sulimma, formann i Dehoga Hameln-Pyrmont distriktsforening. Hun anbefaler at serveringssteder revurderer diskriminerende vilkår og gjør passende endringer. Dehoga er aktivt engasjert for å sikre at det er mer sensitivitet i bransjen og søker dialog med lokale bedrifter.

Den raske matbiten er ikke alene; Mange restauranter i regionen er fortsatt avhengige av kjente titler som kan være sosialt problematiske. Baenisch planlegger å justere menyen, noe som blir sett på som et nødvendig skritt. Utdanningsbasert opplæring om rasisme er et presserende behov for å forvise slike termer fra dagligspråket. Fordi endring starter i det små, og samtale er en vesentlig del av det.

I en større sammenheng er ikke diskusjonen om rasisme og diskriminering begrenset til serveringsbransjen. Samfunnet må møte utfordringene knyttet til isolasjon av minoriteter. Antirasistiske bevegelser krever selvrefleksjon og en felles konfrontasjon med rasebevissthet. Spørsmålet gjenstår: Hva blir neste skritt mot rasisme? Der lærer vi at en nytenkning også er nødvendig på andre områder som næringslivet for å skape et integrert og respektfullt miljø.