Kritikk av Jusos: CDU planlegger en rasistisk utdanningsdebatt i Northeim!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

CDU-byforeningen i Northeim planlegger et pedagogisk arrangement om skolepolitikk. Jusos kritiserer anklager om rasisme, 28. august.

Der CDU Stadtverband Northeim plant eine Bildungssveranstaltung zur Schulpolitik. Jusos kritisieren Racismusvorwurf, 28. August.
CDU-byforeningen i Northeim planlegger et pedagogisk arrangement om skolepolitikk. Jusos kritiserer anklager om rasisme, 28. august.

Kritikk av Jusos: CDU planlegger en rasistisk utdanningsdebatt i Northeim!

I Northeim skaper et planlagt arrangement av byforeningen CDU om utdanningssituasjonen ved barneskolene heftige diskusjoner. 28. august ønsker CDU blant annet å snakke om temaer som smarttelefonforbud, mangel på lærere og undervisningstilbud. Forslaget om å innføre en øvre grense for studenter med migrasjonsbakgrunn er spesielt kontroversielt. Jusos i SPD-distriktet ser dette som en direkte stigmatisering av denne elevgruppen. De krever en offentlig unnskyldning fra CDU og fjerning av temaet tatt opp fra dagsordenen, som [HNA](https://www.hna.de/lokales/northeim/northeim-ort47320/wegen- Veranstaltung-northeimer-jusos-kritizen-cdu-stadtverband-als-rassistische-93881209.html) rapporterer.

Jacqueline Emmermann, styreleder i CDU, avviser påstandene og anser dem som grunnløse. "Vi ønsker seriøst å ta tak i utfordringene skoler står overfor," forklarer hun. Emmermann argumenterer videre for at høye andeler barn med språkvansker kan påvirke læringsforholdene for alle barn. CDU planlegger målrettede tiltak for å bedre situasjonen, for eksempel mer støttepersonell og mindre klasser.

Migrasjonsbakgrunn og utdanningssuksess

Sammenhengen mellom migrasjonsbakgrunn og utdanningssuksess er et mye diskutert tema i Tyskland. Studenter med en familiehistorie med immigrasjon anses ofte for å være pedagogisk vanskeligstilte, som Federal Agency for Civic Education uttaler. Forskjeller i utdanningssuksess er tydelige, spesielt når det gjelder skoleopptak og skolevalg. PISA-studien fra 2018 viser klare avvik: Kun 16,1 prosent av elevene fra første generasjon innvandrere går på videregående skole, mens tallet er 43,0 prosent av elevene uten migrasjonsbakgrunn.

Disse forskjellene illustrerer hvor forskjellige effektene av en migrasjonsbakgrunn er, som ikke bare bestemmes av nasjonalitet eller opprinnelsesland. I følge aktuelle studier skilles det mellom ulike generasjoner innvandrere: den første, den andre, den 2.5. og tredje generasjon, der hver gruppe har sine spesifikke utfordringer.

Utdanningsulempe i antall

generasjon Videregående skolegang (%) Lesekompetanse (poeng)
1. generasjon 16,1 % 405
2. generasjon 30,3 % 477
2.5. generasjon 35,7 % 497
uten migrasjonsbakgrunn 43,0 % 524

En grunnleggende hindring er ofte språkmangelen etter immigrasjon, som har en negativ innvirkning på utdanningssuksess. Men det er ikke bare individuelle faktorer som spiller inn; Institusjonell diskriminering og studentenes sosiale miljø bidrar også til ulikhet i utdanningssystemet. Studien til Birgit Glorius foreslår målrettede pedagogiske råd og kontinuerlig språkstøtte for å forbedre integreringen av migrantbarn.

Som diskusjonen i Northeim viser, er utdanningssektoren fortsatt et hett tema, og det er klart at tilnærminger for å forbedre utdanningssituasjonen for alle barn må utformes sensitivt. CDU har bestemt seg for å svare på slike utfordringer med løsninger, men det gjenstår fortsatt mye før det er allment akseptert.

Quellen: