Fredsaktivister i Osnabrück: Omdøpte gater mot militarisering!
Fredsaktivister i Osnabrück gir nytt navn til gater for å ta et oppgjør med militarisering og krigsretorikk.

Fredsaktivister i Osnabrück: Omdøpte gater mot militarisering!
Fredsaktivister i Osnabrück sender et sterkt budskap mot militarisering i politikk og samfunn. Under mottoet "Fred i stedet for krigslogikk" gjennomførte de symbolsk gatenavn for å rette oppmerksomheten mot farene ved krigsretorikk og opprustning. Høyt Kaninpost Initiativtakerne ser et klart behov for handling: Militarisering foregår ikke bare i fabrikker, brakker og parlamenter, men også «i hodet» på folk. Begreper som «krigsevne» og politiske beslutninger, for eksempel Bundeswehrs spesialfond på 100 milliarder euro, blir kritisert for å normalisere en ødeleggende «ødeleggelses- og dødspolitikk».
Målet med gatenavnet er å gjenoppta debatten om den sosiale og politiske retningen. Fatherland Path i Widukindland ble omdøpt til Deserters Street for å støtte de som nektet å adlyde og de som var motstandere av krigen. Kanonenweg i Schinkel heter nå Kita-Plätze-Weg for å gå inn for nødvendige investeringer i sosial infrastruktur. Et annet eksempel er omdøpningen av Karmannstrasse til Am Zukunftswerk, mens en beslutning om overtakelsen av forsvarsselskapet Rheinmetall er nært forestående.
Et blikk på militariseringen av samfunnet
Et dypere blikk på militariseringen i Tyskland kan også sees i dagens forsvarspolitikk. I februar 2022 erklærte kansler Olaf Scholz et "vendepunkt" og kunngjorde en drastisk økning i forsvarsutgifter. Disse beslutningene er en del av en endring som i økende grad blir et tema for offentlig debatt etter år med innstramninger og kritisk gransking av militære strukturer. Så sagt bpb, at etter Krim-invasjonen i 2014, da militærutgiftene fortsatte å øke, bruker Tyskland nå 665 dollar per innbygger på forsvar og er på sjuende plass i verden når det gjelder militærutgifter.
Som et ledd i denne utviklingen blir også diskusjonen om gjeninnføring av militærtjeneste høyere. Samfunnet står overfor et sivil-militært paradoks: På den ene siden må militæret være sterkt nok til å avverge eksterne trusler, men på den andre siden er det viktig å unngå overdreven makt i staten. Det kan også observeres at befolkningens godkjennelse av Bundeswehr har økt kraftig siden det russiske angrepet på Ukraina. Høyt bpb 86 % av innbyggerne støtter en økonomisk og personell økning i Bundeswehr i 2023, men uten å akseptere kutt i utdanning og helse.
Sosial endring gjennom militæret og sivilsamfunnet
Samspillet mellom sivil og militær vold er et komplekst tema som gjentatte ganger undersøkes i forskning. Studier viser at militæret, som en institusjonell faktor, griper dypt inn i politisk kultur. Et forskningsstudio som fant sted ved HSU Hamburg i 2011 tok for seg de lange kontinuitetene i militariseringen fra imperiet ble grunnlagt til i dag. Det blir her tydelig at analysen av hæren også gir et avgjørende bidrag til å forstå dynamikken i det tyske samfunnet. Sist, men ikke minst, er også de politiske og sosiale aspektene av tilsvarende betydning, som plattformen DFH-UFA viser.
I tider som disse, når fred og krig blir stadig mer til stede i mange diskusjoner, er dialog om innholdet og retningen til militariseringen fortsatt avgjørende. Osnabrück-aktivistene gjør det klart med sine handlinger: Det er på tide å forme en rettferdig, bærekraftig og fredelig verden.