Mali i kaos: Jihadister avskjærer hovedstaden fra verden!

Mali i kaos: Jihadister avskjærer hovedstaden fra verden!

Situasjonen i Mali blir stadig mer dramatisk: De siste månedene har militante grupper, spesielt Jama'at Nusrat al-Islam wal-Muslimin (JNIM), økt sin kontroll over viktige områder i landet merkbart. Spesielt hovedstaden Bamako er rammet av en alvorlig blokade, som ikke bare påvirker innbyggernes daglige liv, men også legger press på økonomiske strukturer, melder Samtalen.

Siden september 2025 har JNIM-medlemmer blokkert trafikkruter i det sørlige Mali. Denne taktikken forårsaker ikke bare massiv forsyningsmangel, men har også en ødeleggende innvirkning på lokalbefolkningen: skoler og universiteter er stengt, og tilgangen til medisinsk behandling er sterkt begrenset. Human Rights Watch dokumenterer at det var 326 angrep på sivile mellom januar og oktober 2024, noe som resulterte i 478 dødsfall. Disse kontinuerlige voldsutbruddene har ført til at sikkerhetssituasjonen i Mali fortsatt er ekstremt spent.

En solid fiende

Preget av uro og politiske omveltninger har Mali kjempet mot ulike voldelige ekstremistgrupper i over et tiår, spesielt JNIM, som er knyttet til al-Qaida. Dette nettverket har evnen til å raskt tilpasse seg lokale forhold og opererer gjennom en desentralisert struktur. For tiden prøver de strategisk å undergrave ideen om statlig legitimitet ved å påtvinge seg selv som lokale myndigheter. I Farabougou tok de for eksempel kontroll og ekskluderte den maliske hæren med hell. Lokale innbyggere lever under jihadistiske forhold med en ny maktstruktur som undergraver lokal styring og gir næring til konflikter i samfunnet, sa African Security Analysis Center i en fersk rapport ( Afrikansk sikkerhetsanalyse ).

Selv om den maliske hæren – ledet av general Assimi Goita, som styrtet den demokratisk valgte regjeringen i 2020 – beskriver seg selv som å gjøre alt den kan for å bekjempe terroristene, er virkeligheten en annen. De er ofte utilstrekkelig utstyrt og står overfor en ekstremt mobil og fleksibel opprørsstyrke som angriper raskt og trekker seg like raskt tilbake. Strategien deres inkluderer både militære offensiver og det målrettede angrepet på infrastrukturelle elementer, noe som resulterer i omfattende økonomisk forstyrrelse, som vist ved ødeleggelsen av anleggsutstyr langs hovedrutene, rapporterer Wikipedia-siden på Mali ( Wikipedia ).

Den humanitære krisen

De humanitære konsekvensene av disse konfliktene er alarmerende. Store deler av befolkningen føler seg ikke bare utrygge, men deres økonomiske eksistens er også i fare. Enten gjennom de omfattende blokadene eller selve volden, har konfliktene skapt økonomiske vanskeligheter som er vanskelige å ta tak i. De prekære levekårene som følge av ødeleggelsen av infrastrukturen belaster det maliske samfunnet til dets kjerne. Behovet for internasjonal støtte er mer presserende enn noen gang ettersom Mali er ødelagt, både militært og humanitært.

Den maliske regjeringen står overfor økende internasjonale sanksjoner og økende politisk press, noe som kompliserer situasjonen ytterligere. For å løse blokadene og beskytte sivile, er det avgjørende å finne ikke bare militære, men også sosiopolitiske løsninger for å gjenopprette tillit og styresett. Utfordringene er enorme, men behovet for å frigjøre Mali fra denne onde sirkelen er tydelig.