University of Vechta kjemper mot matsvinn i India!

University of Vechta kjemper mot matsvinn i India!

Maten som produseres over hele verden er altfor verdifull til å kastes. Det er her et tverrfaglig forskningsprosjekt fra... Universitetet i Vechta som omhandler resirkulering av matavfall i Bengaluru, India. Dette spennende prosjektet er koordinert av Prof. Dr. Andreas Bürkert fra Universitetet i Kassel og Prof. Dr. Nikolaus Schareika fra Universitetet i Göttingen.

Målet med prosjektet er å analysere samspillet mellom urbane og rurale områder, et aspekt som ofte blir neglisjert i diskusjonen om mattap. Den tyske forskningsstiftelsen (DFG) støtter forskergruppen med tittelen "Sustainable Rurbanity - Resources, Society, and Regulatory" og sikrer dermed at verdifull innsikt oppnås om dette globale problemet.

Bakgrunn om matsituasjonen i EU

Mattap er ikke bare et problem i India, men også et stort problem i Europa. I mange EU-land har det i årevis blitt forsket på å måle og redusere matsvinn, som dette Thünen-instituttet rapportert. Ulike datainnsamlingsmetoder brukes, fra statistikk til husholdningsundersøkelser til avfallsscreening. De forskjellige definisjonene og innsamlingsmetodene som brukes på tvers av land er imidlertid et stort hinder for å sammenligne data.

EU-kommisjonen grunnla en plattform i 2016 for i fellesskap å ta opp ulike spørsmål innen mattap og matsvinn. Alle EU-stater samt organisasjoner som FAO, OECD og UNEP er en del av denne plattformen. Et viktig skritt var revisjonen av EUs rammedirektiv for avfall i 2018, som etablerte en enhetlig definisjon av matsvinn og pålegger medlemslandene å måle og regelmessig rapportere sine avfallsmengder.

Aktuelle tiltak mot matsvinn

EU-kommisjonen publiserte nylig et forslag om å revidere rammedirektivet for avfall for ytterligere å fremme reduksjon av mat- og tekstilavfall. For å nå dette skal det innføres bindende mål for avfallsreduksjon innen utgangen av 2030. Disse inkluderer for eksempel 10 % reduksjon i matforedling og produksjon, samt en imponerende 30 % reduksjon i detaljhandel, restauranter og husholdninger, som f.eks. Europaparlamentet bestemmer.

I mars 2024 vedtok parlamentet sin holdning til revisjonen, og ba om enda mer ambisiøse mål: en reduksjon på minst 20 % i matforedling og 40 % i detaljhandel og mattjenester. Andre løsninger for å bekjempe matsvinn inkluderer å fremme «stygge» frukt og grønnsaker, overvåke urettferdig markedspraksis og tydeliggjøre datomerking.

Med alle disse tiltakene signaliserer EU at kampen mot matsvinn og ressursbesparende bruk av mat står øverst på agendaen. Universitetet i Vechtas tilnærming vil kunne gi avgjørende drivkraft her og bidra til å løse et av vår tids mest presserende problemer.