Alarmerende kjønnssegregering: Kvinneforbundet advarer mot ny fare!

Alarmerende kjønnssegregering: Kvinneforbundet advarer mot ny fare!

I Essen skaper et forslag om en kjønnsseparat feiring av Abitur-klassen heftige diskusjoner. Sarah Kramer, formann i Kvinneforbundet i Ennepe-Ruhr-distriktet, uttrykker klare bekymringer. Hun ser på planen om å holde avslutningsseremonien separat for gutter og jenter som en farlig utvikling som ikke forener religiøst motivert kjønnssegregering med Grunnloven og likestillingsprinsippet som er nedfelt i denne. "Det er alarmerende at slike ideer får gjennomslag blant studenter," sa Kramer. Ifølge henne reflekterer prosjektet en dypere ideologisk motivasjon som i økende grad finner veien inn i skolene.

Kramer viser til en WAZ-rapport som diskuterer støtte fra juridiske eksperter til videregående skole. Dette blir sett kritisk på av mange lærere som har bestemt seg for ikke å delta i feiringen. I en tid hvor stadig flere elever boikotter arrangementer som svømme- og idrettstimer på grunn av religiøs overbevisning, frykter hun at ekstreme synspunkter gradvis blir integrert i skolesystemet.

Religiøse røtter og kjønnssegregering

Debatten om kjønnssegregering i skole og samfunn har dypere kulturelle og historiske røtter. Hvis du ser på de store religionene, dukket de opp for 2500 til 1500 år siden i patriarkalske samfunn der forskjellige roller ble definert for menn og kvinner. Disse tradisjonene finnes også i dag, og mange religiøse praksiser gjenspeiler datidens sosiale forhold. Skillet mellom menn og kvinner blir ofte sett på som gudgitt i mange religiøse samfunn og regulerer fortsatt det sosiale livet i dag, som en artikkel av Deutschlandfunk Kultur viser.

I kristendommen, jødedommen og islam er regelverket rundt kvinneklær og separasjon av kjønn i tilbedelse utbredt. I mange kirker, spesielt i mer landlige områder, skiller gardiner sitteplasser for menn og kvinner, mens noen islamske samfunn også har separate rom for forskjellige kjønn. Slik praksis har potensial til å undergrave likestilling, inkludert kritisk vurdering av kvinners rolle i religiøse samfunn. Ifølge en studie fra Federal Agency for Civic Education sørger patriarkalske strukturer ofte for at kvinner er underrepresentert i religiøse spørsmål.

En oppfordring til holisme

Kramer advarer mot farene som kan oppstå ved økende religiøs fundamentalisme i skolen. Det er spesielt bekymringsfullt at stadig flere elever bare bruker hodeskjerf på skolen i frykt for sosialt press fra religiøse grupper. Hun beskriver dette som en form for trusler. Hun mener at tanken om at skolene alene har ansvaret for å forebygge religiøst eller politisk motiverte ytterpunkter er uholdbar. Hele samfunnet må heller stå sammen for å fremme et inkluderende og respektfullt læringsmiljø.

Allerede på 1950-tallet kalte Friedrich Heiler de store religionene for «menns religioner», som påførte kvinner undertrykkelse og forakt på ulike måter. Påstanden om at menn er ledere i religiøse organisasjoner er fortsatt en realitet. I løpet av de siste to tiårene har bevisstheten om religionenes androsentriske karakter økt, men veien til likestilling forblir ofte steinete. Feministiske teologier og reformbevegelser er impulser som forsøker å endre disse forholdene og gjøre det mulig for kvinner å delta mer.

Debatten om den kjønnsdelte avgangsseremonien for videregående skole i Essen er derfor ikke bare en lokal strid, men samler også dypere sosiale spørsmål om likestilling, integrering og religionenes rolle i det moderne liv. Det gjenstår å håpe at stemmene til de som tar til orde for et likestilt og inkluderende samfunn kan bli hørt og få til endring over hele linja.