Gelsenkirchen hedrer Dr. Rudolf Bertram: En helt i historiens skygge

Gelsenkirchen hedrer Dr. Rudolf Bertram: En helt i historiens skygge

Den 16. juni 2025 ble en minnetavle for Dr. plassert på den gamle bykirkegården i Gelsenkirchen. Rudolf Bertram innviet. Bertram, en dedikert kirurg som begynte i St. Josef Hospital som overlege i 1937, har blitt kjent for sine enestående handlinger under de mørkeste kapitlene i tysk historie. Han vokste opp i Olpe i Sauerland-regionen og var en troende katolikk. Sammen med sin kone fikk Dr. Margot Bertram seks barn og ble en sentral skikkelse i medisinsk behandling under andre verdenskrig.

Spesielt enestående var Dr. Bertram den 11. september 1944, da et alliert luftangrep på Gelsenberg Benzin AG hydrogeneringsanlegg skadet og drepte mange mennesker. På dette tidspunktet hadde 2000 ungarske jødiske kvinner blitt brakt til Gelsenkirchen som tvangsarbeidere, hvorav 138 døde i bombene. Til tross for de store farene knyttet til handlingene hans, organiserte Bertram medisinsk behandling for de skadde ved St. Josef Hospital og støttet nabosykehus.

En helt i vanskelige tider

Dr. Bertram og hans pleiepersonale gjemte også 17 tvangsarbeidere på sykehuset for å beskytte dem mot Gestapo. I en tid da naziregimet måtte gjøre tvangsarbeid til grunnlaget for sin krigsøkonomi, innebar denne handlingen ikke bare moralsk mot, men også en viss grad av fare for alle involvertes liv. Bertrams beskjedenhet gjenspeiles i at han nektet å motta offisiell utmerkelse for sine handlinger, og så dem som en kristen plikt.

Hans heroiske handlinger gikk ikke ubemerket hen. Bertram mottok posthumt prisen Righteous Among the Nations fra Israels Yad Vashem-minnesmerke i 1979, og byen Gelsenkirchen hedret ham i 1996 med en bronseplakett plassert foran sykehuset. I fjor ble det også avduket en minneplakett ved Gelsenkirchen Walk of Fame.

En arv av samhold

Mange av Bertrams slektninger var til stede ved innvielsen av den nåværende minnetavlen. Ortrud Kathol-Bertram, hans datter, snakket om den engasjerte legen og humoristiske familiemannen, mens Judith Neuwald-Tasbach, datter av en av de reddet kvinnene, forklarte familienes nære tilknytning til Dr. Bertram understreket. Disse minnene viser hvor sterk Bertrams innflytelse fortsetter den dag i dag og hvor viktig det er å fortelle slike historier for å fremme moralsk mot.

Tiden da Dr. Bertrams liv ble formet av det brutale tvangsarbeidet som skjedde med rundt 12 millioner mennesker i det nasjonalsosialistiske Tyskland. Samfunnet oppfattet dette som en sentral del av krigsøkonomien, noe som fremgår av at tvangsarbeid ble uunnværlig i ulike sektorer, inkludert jordbruk og forsvarsindustri. De til slutt ødeleggende forholdene til disse menneskene er en mørk arv som må huskes og bevares, det samme er handlingene til mennesker som Dr. Rudolf Bertram, som ga hjelp til tross for all motgang og ikke mistet menneskeheten av syne.

I en tid da livet til millioner ble ødelagt av naziregimet, var Dr. Bertram en stråle av håp. Historien hans og de rømte tvangsarbeidernes historie gir oss fortsatt grunn til å tenke på menneskeheten og den enkeltes mot.