Kiesewetter drapssak: Thriller kaster lys over hemmelige strukturer i NSU!

Kiesewetter drapssak: Thriller kaster lys over hemmelige strukturer i NSU!

I april 2007 ble to skudd avfyrt i byen Heilbronn, noe som rystet landet og fortsatt reiser spørsmål i dag. Disse skuddene markerte drapet på politisjef Michèle Kiesewetter, som regnes som en del av den grusomme mosaikken til NSU (nasjonalsosialistisk undergrunn). Men årsaken til dette angrepet er fortsatt et mysterium den dag i dag. Mens det føderale kriminalpolitiet ikke ser noen bevis for et tidligere forhold mellom Kiesewetter og de mistenkte terroristene, blir Kiesewetter og hennes skadde kollega sett på av den føderale påtalemyndigheten som "tilfeldige ofre", noe som gjør det spesielt vanskelig å etterforske hele komplekset. Dette er rapportert av Radio Gütersloh.

For å belyse hendelsene rundt drapet og tilhørende høyreekstreme strukturer, sendes SWR-thrilleren «Politimannens niese» på Erste 8. oktober 2025. Filmen er basert på sanne hendelser og byr på både en spennende thriller og rom for spekulasjoner om høyreekstreme tendenser i politiet. Den fiktive karakteren Rebecca Henselmann, en 23 år gammel politielev, kommer i fokus og blir konfrontert med et nettverk av høyreorienterte strukturer. Onkelen hennes Warner Barth advarer henne om påvirkningen av disse elementene.Denne tilnærmingen kaster et følelsesmessig lys over en tragisk forbrytelse som fortsatt reiser ubesvarte spørsmål i dag.

NSU-komplekset og myndighetenes maktesløshet

NSU etterlot seg et spor av redsel og lidelse da den utførte totalt ti drap mellom 2000 og 2007, nesten utelukkende rettet mot migranter. Etterforskningsmyndighetenes rolle forble uklar i lang tid. Drap ble ikke anerkjent som handlinger utført av nynazister, som kastet de berørte og deres familier i dyp fortvilelse. Disse manglene i etterretning førte også til et ødeleggende tap av tillit til sikkerhetsmyndighetene, som i lang tid undervurderte trusselen fra NSU. Ifølge Federal Agency for Civic Education ble selv slektninger til drapsofrene ofte mistenkt og stigmatisert.

Et spesielt tragisk eksempel er drapet på Michèle Kiesewetter. Selv om flertallet av NSUs ofre kom fra migrantmiljøet, var etterforskningsarbeidet utilstrekkelig og bakgrunnen til de berørte var ikke tilstrekkelig undersøkt. Drapene var ikke bare et uttrykk for rasistisk hat, men også en indikasjon på at farene ved høyreorientert terrorisme var blitt ignorert i lang tid. En workshop i Nürnberg tar nå opp dette temaet og tar for seg kronikken om NSU-komplekset på en måte som gir ofrene og deres pårørende en stemme. Ikke bare vurderes myndighetenes rolle her, men høyreekstremismens kontinuitet frem til i dag diskuteres også.

Det gjenstår å se om NSU til slutt klarte å endre landets samfunn med sine brutale handlinger. Fordi diskursen om høyreekstreme strukturer er mer aktuell enn noen gang. Drapet på Michèle Kiesewetter representerer et vendepunkt som tvinger mange til å tenke. Regissør Dustin Loose etterlyser ikke bare avklaringer om slike handlinger, men også at samfunnet aktivt former selve diskursen. Som samfunn har vi en plikt til ikke bare å huske disse mørke kapitlene i historien, men også å diskutere dem åpent. Dette er den eneste måten vi kan sikre at historien ikke gjentar seg.Dette er en av lærdommene vi må lære av NSU-komplekset.