EU planlegger tøffe tiltak mot Israel! Hva ligger bak trusselen?

EU planlegger tøffe tiltak mot Israel! Hva ligger bak trusselen?

I disse dager tegner det seg et bekymringsfullt bilde av situasjonen på Gazastripen. EU har begynt å forberede presstiltak mot Israel dersom bistandsforholdene til Gazastripen viser seg utilstrekkelige. Ifølge en rapport fra Lippe Welle har EUs utenrikspolitiske sjef Kaja Kallas sendt medlemslandene en katalog over mulige tiltak. Alternativer inkluderer suspendering av handelsfordeler, en våpenembargo og skjerpede adgangskrav for israelske statsborgere. Tiltak som kan blokkere Israels tilgang til EUs forskningsfinansieringsprogrammer er også under diskusjon.

De kommende trinnene er et svar på funn fra EU-revisorer som fant Israel brudd på menneskerettighetene som kreves av assosiasjonsavtalen fra 2000. Det er spesielt fokus på rapporter om utilstrekkelige forsyninger av bistand til Gazastripen, noe Israel begrunner med påstanden om at de hindrer Hamas i å tjene økonomiske gevinster [ Leppebølge ].

Sanksjoner og tilknytningsavtalen

De nåværende spenningene rundt den humanitære situasjonen på Gazastripen og de massive anklagene mot Israel er ikke nye. En gjennomgang fra European External Action Service, basert på funnene fra internasjonale organisasjoner, har funnet ut at Israels handlinger er uforenlige med menneskerettighetsbestemmelsene i assosiasjonsavtalen. Mange palestinere har angivelig blitt drept av militæraksjoner fra den israelske hæren, noe som har utløst raseri blant europeere [ Euronews ].

Imidlertid er den føderale regjeringen motvillig til å diskutere mulige sanksjoner. Utenriksminister Johann Wadephul (CDU) sa at Tyskland ikke var villig til å suspendere assosiasjonsavtalen og anser Israel for å være en «demokratisk grunnlovsstat i Midtøsten». Dette står i kontrast til oppfordringer fra andre EU-medlemmer som krever en umiddelbar suspensjon av avtalen og en våpenembargo. sørtyskere ].

Lite enighet mellom EUs medlemsland

Diskusjonene om de neste stegene har allerede satt sine første synlige spor. På et utenriksministermøte i Brussel utøves det et høyt press på Tyskland, mens flertallet av de 17 søkerlandene etterlyser en gjennomgang av forholdet til Israel. En avstemning om konsekvensene av de ferske rapportene er berammet til et planlagt møte i juli. Dette krever imidlertid enhet i alle medlemsland, noe som blir sett på som vanskelig [ Leppebølge ].

Alle disse utviklingen kaster en skygge på den globale oppfatningen av EU som en fredsmegler i Midtøsten-konflikten. Spanias utenriksminister José Manuel Albares krevde mer enn bare ord fra EU og kritiserte mangelen på konkrete handlinger for å leve opp til sitt ansvar for verdensfreden.

Hvorvidt og hvordan EU vil reagere på de uholdbare forholdene på Gazastripen gjenstår å se. Uansett viser dagens situasjon at presset på medlemsstatene til å ta klare grep øker.