Generasjon Z krever: fleksibilitet i stedet for stive arbeidstider!

Generasjon Z krever: fleksibilitet i stedet for stive arbeidstider!

Det er for tiden en heftig debatt i den rhenske byen Hamm om hva generasjon Z - et begrep som beskriver de som er født mellom 1996 og 2009 - forventer av den tradisjonelle arbeidsverdenen og hvordan disse unge har det på arbeidsmarkedet. På en utdanningsmesse uttrykte influencer og deltaker av Tysklands Next Top Model, Julian Kamps, sin misnøye med den klassiske arbeidsdagen etter bare tre ukers ansettelse. "Tre og en halv time fritid etter en arbeidsdag fra 07:30 til 18:41 - kan det virkelig være livsmodellen?" spør Kamps i en viral video som får mye oppmerksomhet i den aktuelle debatten om arbeidskultur. Diskursen om belastningen av åttetimersdagen og ungdommens forventninger får fart, og det begynner å bli klart at generasjon Z ikke bare er klar til å ofre de samme som sine forgjengere.

Som Tagesschau rapporterer, legger mange representanter for denne generasjonen stor vekt på en god balanse mellom arbeid og privatliv. 16 år gamle Selahattin drømmer om å bli selvstendig og slippe å gå på kontoret hver dag. "Å jobbe hver dag er ikke noe for meg," innrømmer han, mens hans jevnaldrende også tenker på fleksible arbeidsmodeller. Kjæresten Finja, student, synes den vanlige arbeidsdagen er stressende og vil gjerne ha alternative arbeidstider som gir mer plass til privatlivet. Alexander, trainee, ser på sin nåværende jobb som en plikt, men vil gjerne ha fleksitid i fremtiden.

Arbeidsgivernes skepsis

Men hva med den andre siden av mynten? Matthias Kottmann, administrerende direktør i et metallforedlingsselskap, uttrykker bekymring for de yngre ansattes vilje til å jobbe. Han understreker at diskusjonen om balanse mellom arbeid og privatliv ikke bør se bort fra behovet for arbeidsprestasjoner. "Spørsmålet gjenstår hvor mye fleksibilitet økonomien kan tolerere uten at produktiviteten lider," sier han. Tidi von Tiedemann, administrerende direktør i et filmproduksjonsselskap, ser imidlertid fleksibiliteten som en mulighet. Han rapporterer at innrømmelser til unge ansatte kan øke motivasjonen deres og til og med bidra til å motvirke mangelen på fagarbeidere.

Undersøkelsesresultatene fra Statista understreker perspektivet til generasjon Z. Rundt 78 prosent er villige til å bytte jobb dersom det oppstår bedre inntjeningsmuligheter. Nesten to tredjedeler ønsker en åpen og moderne ledelseskultur som verdsetter deres prestasjoner. I tillegg krever 75 prosent støtte på området psykisk helse på jobb.

Hvordan sammenlignes generasjon Z?

Men ikke alt som glitrer er gull: Mens rundt 6,2 millioner mennesker mellom 20 og 29 år er sysselsatt i trygdepliktige Tyskland, utgjør generasjon Z totalt rundt 12 millioner av befolkningen, noe som tilsvarer en andel på rundt 14,8 prosent. Bekymringer om denne generasjonens produktivitet er ikke ubegrunnet blant eldre generasjoner. Over to tredjedeler av eldre generasjoner ser på Gen Z som mindre dyktige. I følge undersøkelser streber to tredjedeler av Gen Z etter profesjonell suksess, i likhet med Millennials.

Debatten handler derfor ikke bare om hvorvidt de nye arbeidsmodellene kan påvirke pensjonering av fremtidige arbeidstakere, men også om hvordan økonomien og samfunnet som helhet svarer på behovene til en generasjon som ønsker å redefinere arbeidslivet. Krav om en mer fleksibel livsstil vil kunne ha potensial til å endre arbeidskulturen permanent. Det gjenstår å se om arbeidsgivere er villige til å støtte denne endringen eller om skepsis og tradisjon vil regjere.

I debatten om fremtidens arbeidsmodell virker det vesentlig å fremme gjensidig forståelse mellom arbeidsgivere og generasjon Z for å finne en måte som yter rettferdighet til begge sider. Rhinlandet opplever en spennende fase i strukturen i arbeidsverdenen - om rapporteringen er lat eller flittig gjenstår å se.