USA bremser våpenleveranser til Ukraina: Er krig i fare?

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

USA suspenderer våpensalg til Ukraina mens Macron og Putin diskuterer konflikten. Aktuelle utviklinger.

Die USA setzen Waffenlieferungen an die Ukraine aus, während Macron und Putin über den Konflikt sprechen. Aktuelle Entwicklungen.
USA suspenderer våpensalg til Ukraina mens Macron og Putin diskuterer konflikten. Aktuelle utviklinger.

USA bremser våpenleveranser til Ukraina: Er krig i fare?

I en pågående utvikling vil USA kanskje ikke være i stand til å gjennomføre noen av de nylig lovede våpenleveransene til Ukraina foreløpig. Rapporter fra Leppebølge og andre nyhetskilder er avhengige av informasjon fra forsvarstjenestemenn og medlemmer av kongressen. Bakgrunnen for denne avgjørelsen er bekymring for et mulig undertilbud av amerikanske våpenlagre, som kom frem under en gjennomgang.

Det hvite hus har foreløpig ikke gitt ut konkrete detaljer om kanselleringene, men har understreket at alle avgjørelser først og fremst tas av hensyn til amerikansk sikkerhet. Disse våpenforsendelsene var i horisonten under Joe Bidens administrasjon, ettersom Ukraina har opprettholdt sitt forsvar mot Russlands pågående angrepskrig i over tre år.

Våpenleveransene i detalj

Spesielt planlegger USA å utsette noen luftvernmissiler og andre presisjonsmissiler. Hvordan n-tv rapporterte, ble avgjørelsen tatt i begynnelsen av juni og påvirker bistand som allerede er lovet av Biden-administrasjonen.

Situasjonen er spent, ikke bare i forbindelse med våpenleveranser, men også i andre geopolitiske saker. Frankrikes president Emmanuel Macron og Russlands president Vladimir Putin hadde nylig en telefonsamtale – den første på over to år. Macron ba om en rask våpenhvile og forhandlinger mellom Russland og Ukraina, mens Putin fornyet gamle territorielle krav til Krim og fire øst-ukrainske regioner.

tilnærming og spenninger

I denne spente situasjonen undersøker Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) bevis på et mistenkt droneangrep nær atomkraftverket Zaporizhia. Det ble rapportert at hendelsen fant sted rundt 600 meter fra en av reaktorene og forårsaket skader på kjøretøy, mens IAEA selv ikke kunne finne rester av droner, men la merke til brent gress. IAEA-sjef Rafael Grossi beskrev hendelsen som uakseptabel og advarte om mulige trusler mot atomsikkerhet.

I tillegg til disse eksplosive hendelsene ble Russlands tidligere viseforsvarsminister, Timur Ivanov, nylig dømt til 13 års fengsel for korrupsjon. Ivanov ble funnet skyldig i å ha underslått rundt 34,6 millioner euro under anskaffelsen av ferger til Krim – en interessant anekdote som kaster lys over bildet av russiske forsvarsstrategier i regionen.

NATO-partnere er også aktive. Forbundskansler Friedrich Merz bekreftet at levering av det tyske Taurus-kryssermissilet til Ukraina ikke er utelukket, selv om kompleksiteten til systemet og den tilhørende lange treningsperioden er oppe til debatt. Utenriksminister Johann Wadephul understreker nok en gang behovet for ytterligere våpenleveranser for å forbedre Ukrainas luftforsvar.

Gitt denne komplekse og dynamiske utviklingen, gjenstår spørsmålet om hvordan geopolitiske spenninger vil fortsette å utfolde seg og hvilken innflytelse de vil ha på fremtidig samarbeid innen NATO og på sikkerheten i Europa.