Villgås i slottsparken: skitt eller en naturlig tjeneste?

Villgås i slottsparken: skitt eller en naturlig tjeneste?

I Strünkede Park Castle, et av de mest populære lokale rekreasjonsområdene i Herne, er det uakseptable forhold for de som søker avslapning. Mange innbyggere klager over den store mengden gåseskitt som forsøpler parken. Spesielt lekende barn er rammet - fottøyet og klærne deres lider under de uhygieniske forholdene. Mange familier trekker seg tilbake fra parken fordi grøntområdene ikke lenger egner seg for avslapning og lek. Som lokalkompass.de rapporterer, blir temaet i økende grad en byrde for sosial interaksjon.

Klager på gåseskitt er ikke nytt, og det er allerede røster som krever at gjessene fjernes fra parken. Men diskusjonen om dette blir ofte overskygget av ett viktig aspekt: ​​mens gjess etterlater store mengder skitt, må vi også ta hensyn til menneskelig atferd. En analyse fra kanadagnaese.de viser at folk legger igjen mye søppel på enger, som tar mye lengre tid å råtne enn gåseskitt. Sigarettsneiper tar for eksempel opptil 15 år å brytes ned, mens plastflasker tar over 500 år. Til sammenligning er gåseskitt biologisk nedbrytbart og næringsrikt.

Den andre siden av mynten

Selv om søl forårsaket av gjess kan være til sjenanse, bidrar også dyrene til økologisk balanse. Gjess manker og gjødsler engene effektivt, noe som har en positiv effekt på floraen og dermed miljøet. Avføringen deres har en lignende konsistens som gressklipperklumper og lukter ikke. Tørket gåseskitt ser også ut som kaninmatpellets og brytes ned i naturen. Det er forslag om å fjerne gåseskitt ved å rake eller bruke en gjødselgutt, lignende metoder som hesteeiere bruker.

Diskusjonen om gåseproblematikken er ikke begrenset til Herne, men reflekterer en større problemstilling i samfunnet: dyrehold og miljøvern. I følge informasjon fra WWF, spiller forbrukernes kjøpsatferd en avgjørende rolle for dyrevelferden. Økologiske produkter er veldig populære, spesielt de med den økologiske foreningens logo. Det anbefales også å redusere forbruket av animalsk mat for å beskytte naturen. Men ansvaret må ikke bare ligge hos forbrukerne – også forhandlere og politikere oppfordres til å fremme omlegging av dyrehold.

Et godt eksempel er Hopmann-familien fra Kappeln, som gikk over fra intensiv griseoppdrett til økologiske og frittgående griser. Deres innsats for å redusere antall dyr bidrar til å redusere tilførselen av næringsstoffer til Østersjøen og ble anerkjent av WWF som Baltic Sea Farmers of the Year 2023. Slike initiativ viser hvor viktig det er å fremme samarbeid mellom ulike aktører.

Oppsummert kan man si at problemet rundt gjessene i Strünkede-Park slott er mer enn bare en lokal utfordring. Det er et spørsmål om miljøbevissthet og en bærekraftig livsstil som reiser dypere sosiale og økonomiske spørsmål. Beboerne oppfordres til å diskutere disse temaene i en harmonisk sameksistens ånd og finne løsninger som yter rettferdighet til både dyrenes og menneskers velferd.