Kölns lekeplass blir et actionområde – voksne er rasende!

Kölns lekeplass blir et actionområde – voksne er rasende!

Det er for tiden en buzz i Köln om å omdøpe «lekeplasser» til «leke- og aktivitetsområder». Mens byadministrasjonen holder fast ved det nye navnet, er mange voksne høyrøstede i sin kritikk. Maja Tölke, formann i Nordrhein-Westfalens delstatsungdomsforening, tar utfordringen på hennes vegne og gjør det klart at dette hensynet først og fremst handler om unges behov. Etter hennes mening spiller voksnes meninger en underordnet rolle når det gjelder å skape rom for nye former for lek og trening. Byen planlegger å erstatte rundt 700 gamle skilt for å oppmuntre til bevegelse og aktivitet og ikke bare fokusere på lek, som [Bild] rapporterer.

Ulike synspunkter kommer sammen i offentlig diskusjon. Kritikere av navneskiftet, inkludert Kölns ordfører Henriette Reker, har bekymringer og hevder at begrepet "lekeplass" er klarere og mer forståelig. Reker krever et endelig vedtak fra bystyret, som er berammet til 4. september 2025. Til tross for denne skepsisen ser byadministrasjonen på det gamle navnet som «utdatert» og understreker at «leke- og aktivitetsområder» er bedre tilpasset et moderne og mangfoldig samfunn, som [Die Zeit] bemerker.

Ideen om inkludering i fokus

Ideen om inkludering er av sentral betydning for byen Köln. Det nye navnet er ment å appellere ikke bare til barn, men også til unge og voksne, og dermed fremme en møteplass for alle generasjoner. Begrepet «leke- og aktivitetsområde» bør også omfatte områder for skateboardere, treningsområder og fotballbaner. Det gjenstår å se om implementeringen av de nye skiltene, som vil skje gradvis innen 2030, vil gi ønskede effekter. Fokuset på mangfold bør også inkludere piktogrammer i stedet for ord på skiltene for å appellere til flere, som [nadr.de] forklarer.

Til tross for alle de positive intensjonene er det også kritiske røster som ser på flyttingen som symbolpolitikk. SPD-politiker Jochen Ott beskriver tiltaket som unødvendig språklig kosmetikk. Totalt sett er det en polarisert diskusjon på sosiale medier, hvor noen ønsker initiativet velkommen mens andre avviser det på det sterkeste. For å støtte de pågående debattene og temaet som tas opp, ble det investert 38.000 euro i utviklingen av nye skilt. Imidlertid er hele kostnaden for utskiftingen foreløpig uforutsigbar, som nevnt i andre rapporter.

En trend med rollemodellkarakter?

Selv om det foreløpig ikke er andre byer som spesifikt følger Kölns eksempel, pågår diskusjoner om modernisering av lignende vilkår i mange kommuner. Språksensitive tilnærminger, som det planlagte navneskiftet i Köln, kan tjene som modell og oppmuntre til teknisk standardisering i andre byer. Det spennende spørsmålet gjenstår om overgangen til moderne språk faktisk vil føre til bedre samhandling med hverandre og et mer rettferdig samfunn.

Ballen er nå hos bystyret, og de kommende ukene kan bli banebrytende for Köln og utover. Det er muligheter for medvirkning og spørsmålet om hvordan voksne og barn kan komme i dialog. Det gjenstår å se om byen Köln vil møte bred godkjennelse for sin visjonære tilnærming eller om de mange kritikerne vil seire.