OL i Köln: Økonomiske forskere advarer mot høye kostnader og risiko

OL i Köln: Økonomiske forskere advarer mot høye kostnader og risiko

Et mulig bud fra Köln til de olympiske leker er fokus for nåværende diskusjoner om de økonomiske effektene av slike store begivenheter. Oliver Holtemöller, nestleder ved Leibniz Institute for Economic Research i Halle, kommenterte mye fordeler og ulemper. Han understreker at kostnadene som regel oppveier inntektene, noe som først og fremst skyldes nødvendig byggevirksomhet. Mange byer står overfor utfordringen med å bruke eksisterende idrettsanlegg eller bygge nye, med store økonomiske konsekvenser. En titt på de olympiske leker i Barcelona i 1992 og Salt Lake City i 2002 viser at positive effekter ofte er unntaket. Der er det oppnådd infrastrukturforbedringer, men et kortsiktig positivt forhold mellom inntekter og kostnader er urealistisk.

Köln-borgere bør se nærmere på metodikken bak studiene om de økonomiske effektene. Det oppstår ofte forskyvningseffekter som kompliserer tolkningen av besøkstall betydelig. Holtemöller påpeker at kostnadsplanleggingen for de olympiske leker ofte er urealistisk og er dramatisk undervurdert på forhånd. Her spiller også generell inflasjon og uforutsigbare faktorer inn. For å ta en informert beslutning, bør fordeler og ulemper ved de olympiske leker kommuniseres på en transparent måte.

Kostnader og fordeler i internasjonal sammenheng

Et blikk utover Kölns grenser til Paris viser at de totale kostnadene for de olympiske leker i 2024 er beregnet til rundt 7,7 milliarder euro, med 3,3 milliarder euro planlagt til infrastruktur alene. Dette er nesten dobbelt så høyt sammenlignet med det klassiske kostnadsintervallet på mellom 3 og 5 milliarder euro som vanligvis er satt for slike arrangementer. Timo Zimmermann, en sportsøkonom, trekker oppmerksomheten til de høye kostnadene, mens universitetet i Limoges forventer en økonomisk effekt på rundt 10,7 milliarder euro fra økende turisme og nye arbeidsplasser. Men det er skepsis: Stephan Kemper fra BNP Paribas forventer kun en marginal positiv effekt på økonomien, tatt i betraktning de høye utgiftene. Sikkerhetshensyn og høye hotellpriser reduserer også bestillinger i Paris, hvor 25 % av hotellene for tiden er underutnyttet.

De forventede 15 millioner besøkende under spillene, hvorav mange er franskmenn, vil også ofte ikke bo på hotell – en faktor som presser potensielle inntekter ytterligere ned. På samme måte som i London under lekene i 2012, da bare 10 % av nye jobber ble skapt blant de arbeidsledige, kan opprettelsen av nye jobber i Paris også ha en midlertidig innvirkning. Reiselivsnæringen står overfor grunnleggende faktorer som nedgang i salget hos Air France på opptil 180 millioner euro.

Oppsummert kan man se at selv om entusiasmen for slike store begivenheter ofte er høy, bør de reelle økonomiske effektene stilles kritisk spørsmålstegn ved. Hvorvidt Köln har en god hånd med å utdanne innbyggerne om de reelle mulighetene og utfordringene er fortsatt i luften.