Dommer avviser søksmål for smerte og lidelse mot erkebispedømmet i Köln: forargelse!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

I overgrepssaken fra Köln ble søksmålet om erstatning for smerte og lidelse henlagt. Kritikk av dømmekraft og kirkelig ansvar følger.

Im Missbrauchsfall aus Köln wurde die Klage auf Schmerzensgeld abgewiesen. Kritik an Urteil und kirchlicher Verantwortung folgt.
I overgrepssaken fra Köln ble søksmålet om erstatning for smerte og lidelse henlagt. Kritikk av dømmekraft og kirkelig ansvar følger.

Dommer avviser søksmål for smerte og lidelse mot erkebispedømmet i Köln: forargelse!

I en oppsiktsvekkende kjennelse som ble kunngjort 2. juli 2025, bestemte Kölns regionale domstol at erkebispedømmet i Köln ikke trenger å være ansvarlig for handlingene til en prest som misbrukte en jente over mange år. Saksøker, som bodde hos presten som fosterbarn, krever over 800.000 euro i erstatning fordi hun har vært utsatt for seksuell vold gjennom årene. Retten la imidlertid til grunn at handlingene skjedde i privat regi og derfor ikke hadde noen rettslig tilknytning til prestens kirkelige virksomhet. Søksmålet ble avvist, noe [Deutschlandfunk](https://www.deutschlandfunk.de/erzbistum-koeln-muss-kein- Painsgeld-zahlen-kritik-von-betrooffeneninitiative-eckiger-tisch-100.html) rapporterer.

Avgjørelsen, som ennå ikke er juridisk bindende og muligens kan ankes til Köln Higher Regional Court, har utløst en bred diskusjon. Det berørte folkeinitiativet «Eckiger Tisch» kritiserte skarpt dommerens kjennelse og beskrev den som en skam for rettsstaten. En talsmann for initiativet påpekte at rettens begrunnelse satte spørsmålstegn ved ansvaret til geistlige, som ble gitt varetekt over jenta kun på grunn av sin stilling som prest. Her blir det tydelig avvik mellom kirkens samfunnsansvar og rettens rettslige vurdering.

Kritikk av dommen

Et annet aspekt ved kjennelsen skaper begeistring. Katsch, en representant for initiativet, uttrykte misnøye med domstolens tolkning, som han sa avslører en grunnleggende misforståelse om den katolske kirken og presteskapet. Mens retten legger vekt på at det ikke er noen nær sammenheng mellom den straffbare handlingen og prestens tjeneste, gjenstår spørsmålet om hvordan denne separasjonen kan begrunnes ved så alvorlige lovbrudd. Rettens talskvinne forsvarte avgjørelsen og viste til at retten hadde avsagt dom i henhold til gjeldende rett, som ble drøftet i detalj av Spiegel.

Rettspraksis i Tyskland er ofte inkonsekvent når det gjelder å vurdere institusjonenes ansvar for handlingene til medlemmene deres. Denne spesielle kjennelsen reflekterer vanskeligheten med å skape et klart juridisk rammeverk som både yter rettferdighet overfor ofre for overgrep og beskytter institusjoner. Det er grunnleggende spørsmål om hvordan ansvar og ansvarlighet kan trekkes i saker om seksuell vold i kirkelige miljøer.

Sosial kontekst og videre forskning

Eksplosiviteten til dette temaet forsterkes av resultatene fra ForuM-studien om overgrep i den protestantiske kirken og diakonien. Studien identifiserte minst 2 225 berørte personer og 1 259 siktede, inkludert 511 sogneprester, og viser at håndteringen av overgrepssaker også må forbedres i andre kirkelige institusjoner. Særlig ble mangler i behandling og støtte til ofre kritisert, noe som indikerer at overgrep ikke bare er et problem for den katolske kirke, men reiser vidtrekkende systematiske spørsmål. Evangelische Zeitung fremhever at mange handlinger ble planlagt og ofte rettet mot unge mennesker under 14 år.

I debatten om kirkelig ansvar er det vesentlig å ha mot til å stille spørsmål ved strukturene og gi de berørte en stemme. Uten en ærlig og omfattende etterforskning vil det neppe være mulig å gjenvinne tilliten og forhindre fremtidige angrep. Den sosiale diskusjonen om disse temaene er viktigere enn noen gang, og det blir spennende å se hvordan det juridiske rammeverket vil utvikle seg.